Wilhelm Reich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wilhelm Reich (født 24. mars 1897, død 3. november 1957) var en psykiater, psykoanalytiker og forfatter født av jødiske foreldre i Ukraina (dengang del av Østerrike-Ungarn). Han studerte medisin i Wien, og ble interessert i psykoanalyse og læren til Sigmund Freud.

Han var ferdig utdannet lege i 1922, og samme året startet han privat praksis som psykoanalytiker.

På 1920-tallet brøt han med Freud og dannet en egen retning innen psykoanalysen: den såkalte «karakteranalysen». I 1930-årene mente han å ha oppdaget en fysisk energi, «orgon», som han mente eksisterte i atmosfæren og i alt levende. Han utviklet instrumenter som han mente kunne utnytte denne energien til å behandle sykdommer som f.eks. kreft. Han flyttet til Tyskland.

Han var opptatt av hvordan den borgerlige seksualfientlige moralen ødela en naturlig livsutfoldelse, og førte til fascisme og maktovergrep. Han gikk inn for seksuell frigjøring, og var medlem av det tyske kommunistpartiet.

I 1933 kom Hitler til makten i Tyskland. Reich ga han ut boken Fascismens massepsykologi som ble forbudt av nazistene. Han ble ekskludert fra både kommunistpartiet og den psykoanalytiske foreningen. Han rømte fra Tyskland og flyttet til Norge.

Her underviste han på psykologisk institutt, og arbeidet sammen med ledende norske psykiatere og psykologer. Han forsket på elektriske spenninger på huden under angstanfall og under orgasme. Dette falt ikke i god jord, og han ble angrepet i dagspressen. I 1939 flyttet han til USA hvor han fortsatte med forskningen på orgon. Reich ville behandle kreft med orgonterapi. Dette førte til at praksisen hans i 1947 ble etterforsket. Fordi han ikke kunne påvise at orgonmetodene kunne hjelpe kreftpasienter, fikk han forbud mot å fortsette med denne formen for terapi. Bøkene hans ble beslaglagt og brent av FDA (the food and drug administration). Han ble tiltalt og dømt til to års fengsel i 1955. Han døde i fengselet av hjerteinfarkt i 1957.

Mens Reich bodde i Norge på 1930 tallet mente han å ha skapt levende organismer, såkalte bioner, gjennom sine eksperiment. Slik såkalt spontan generasjon var da forlengst tilbakevist av Louis Pasteur.

Wilhelm Reich mente han hadde greid å skape liv, såkalte bioner gjennom fysiske eksperimenter han foretok mens han bodde som flyktning i Norge i på 1930-tallet.

Wilhelm Reich hadde mange tilhengere i det psykoanalytiske miljøet i Norge. Blant de mest trofaste norske tilhengerne var Nic Waal og Ola Raknes. Også sosiologen Erik Grønseth var fascinert av Reich, og hans bror Rolf Grønseth utviklet også sin egen retning innen vegetoterapi («eksistensiell vegetoterapi»). Det norske reichianske miljøet betegnes internasjonalt som et av de sterkeste Reich-orienterte psykoanalytiske miljøene.