Western Cape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Western Cape
Wes-Kaap
Ntshona-Koloni

Kart over Western Cape

34°S 20°ØKoordinater: 34°S 20°Ø
Land Sør-Afrika Sør-Afrika
Status Provins
Hovedstad Cape Town
Areal 129 370 km²
Befolkning 4 524 335 (2001)
Bef.tetthet 34,97 innb./km²
Språk Afrikaans (55,3%)
Xhosa (23,7%)
Engelsk (19,3%)

Western Cape (afrikaans: Wes-Kaap; xhosa: Ntshona-Koloni; engelsk: Western Cape) er en provins i Sør-Afrika på 129 370 km² og med om lag 5 millioner innbyggere. Provinsen er en av tre deler av den gamle Kapprovinsen. Provinsen ble dannet i 1994. Hovedstaden i Western Cape er Cape Town.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Provinsen Western Cape grenser i nord til Northern Cape, i øst til Eastern Cape, i sør til Indiahavet og i vest til Atlanterhavet. Prince Edward Islands er inkludert i provinsens administrasjon. Elvene Breede og Berg er store elver i provinsen. Hovedstaden er Cape Town og andre betydelige byer inkluderer Stellenbosch, Worcester, Paarl og George. Garden Route og Overberg er populære turistområder langs kysten.

Western Cape er eksepsjonelt topografisk varierende. De meste av provinsen hører til Kapps foldingsbelte, en fjellrekke av sandstein fra perm til karbon–tiden som strekker seg mellom 1000 og 2300 moh. Dalene mellom fjellene er generelt fruktbare. Delene lengst inne i landet er del av Karoo og er vanligvis tørt og preget av høyder med en skarp forkastning i nord. Kystområdene varierer fra sandfylte bukter mellom kappene til steinete og fjellrike noen steder. Western Cape er også den sørligste delen av den afrikanske kontinentet med Kapp Agulhas som sitt sørligste punkt, bare 3800 km fra kysten av Antarktis.

Provinsen utgjør 10,6% av landets totale areal. Den er omtrent på størrelse med England.

Klima[rediger | rediger kilde]

Western Cape varierer også klimamessig med mange forskjellige mikro–og makroklima skapt av den varierte topografien og innflytelsen til både Indiahavet (varmt vann) og Atlanterhavet (kaldt vann), derfor kan klimastatistikkene variere mye på svært korte distanser. Det meste av provinsen regnes å ha et Middelhavsklima med kalde, våte vintre og varme, tørre sommere. Karoo har et halvtørt klima med kalde, frostfylte vintre og varme sommere med en og annen tordenstorm. Garden Route og Overberg på sørkysten har et maritimt klima med kalde, fuktige vintre og milde, fuktige sommere. Mossel Bay i Garden Route regnes for å ha det nest mildeste klimaet i verden etter Hawaii.

Tordenstormer er ganske sjeldne i provinsen med unntak av det indre av Karoo, mens det meste av nedbøren skyldes fronter eller orografi. Ekstrem varme og kulde er vanlig i innlandet, men sjeldent nær kysten. Snø er vanlig om vinteren på de høyereliggende områdene, men frost er relativt sjelden i kystområdene og i mange av de tungt kultiverte dalene.

Sted Maks. januar Min. januar Maks. juli Min. juli Årlig nedbør
Cape Town internasjonale lufthavn 26ºC 16ºC 18ºC 7ºC 515 mm
Kirstenbosch, Cape Town 1395 mm
George 25ºC 15ºC 19ºC 7ºC 715 mm
Marion Island (Prince Edward Islands) 10ºC 5ºC 6ºC 1ºC 2401 mm

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Provinsen totale BNP er det tredje høyeste bidraget til landets total og utgjør 14,6%. Tekstilindustrien er den største industrien og sysselsetter over 170 000 mennesker. Tekstilindustrien er for tiden nedadgående på grunn av konkurranse fra billigere østlige produsenter som Kina. Høyteknologisk industri, internasjonale telefonsentraler, mote, reklame og tv–produksjon er andre nisjer som blir stadig viktigere. Provinsen har også en betydelig lavere arbeidsledighet enn de andre provinsene. 17,1% av den arbeidsføre befolkningen er arbeidsledige.

Det har nylig vokst frem en massiv turisme i provinsen, der flertallet er internasjonale turister. De mest populære turistmålene er Cape Town, Garden Route og Winelands. Der var 1 535 903 mennesker som ankom landet fra utlandet i 2004, og det er forventet en fortsatt årlig økning. Nasjonal turisme er også oppadgående, siden lavprisflygninger fra selskap som Kulula og 1Time gjør reiser overkommelige for flere sørafrikanere.

Myndigheter[rediger | rediger kilde]

Western Capes provinsielle bygning i Cape Town.

Hovedstaden i Western Cape er byen Cape Town. Statsminister i provinsen er for tiden Helen Zille som også er leder av DA, landets største opposisjonsparti og generaldirektøren er Brent Gerber.

Konstitusjonen i Western Cape ble vedtatt i 1998 og er tilgjengelig på de offisielle språkene i provinsen, afrikaans, engelsk og xhosa.

Western Capes provinsielle lovgivende forsamling er ansvarlig for å la lover innenfor sine ansvarsområder slik det er trukket opp i Sør-Afrikas konstitusjon. Noen av sakene som blir tatt opp dekker agrikultur, utdanning, miljø, helsetjenester, boliger, språkpolitikk, turisme, handel og sosialtjenester. Forsamlingen har sitt sete i Cape Town og har totalt 42 medlemmer, DA har for tiden 22 seter, ANC har 14, ID har 2, ACDP har 1 og Congress of the People har 3. Etter valget i 2009 er Western Cape den eneste provinsen i Sør-Afrika som ikke styres av ANC.


Western Cape provinsielle administrasjon hadde et budsjett i 2010 på R33,2 milliarder (omlag 23 milliarder norske kroner).

Infrastruktur og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Western Cape har et utmerket nettverk av motorveier som kan sammenlignes med vestlige land. De primære motorveiene er N1 fra Cape Town til Three Sisters, N2 fra Cape Town til Bloukrans River, N7 fra Cape Town til Bitterfontein og N12 fra George til Three Sisters. Andre veier er «R»–veier og binder sammen andre områder. Motorveier med begrenset adgang er begrenset til metropolområdet til Cape, Winelands og Garden Route, men på grunn av lav befolkningstetthet i resten av provinsen, er motorveiene effektive med høy fart, med unntak av under feriesesongene da trafikken kan gå sakte på grunn av stor trafikk.

Telekommunikasjon i provinsen er svært sofistikert, men telefonkommunikasjon via kabler har fremdeles et stykke å gå. Dette skyldes i stor grad Telkoms monopol. Alle områder har internettilgang. Mobilkommunikasjonen er i verdensklasse med mottak i alle tett befolkede landbruksområder, alle urbane områder og langs alle hovedveiene, inkludert fjellpass og tunneler. Alle nasjonale banker er representert nesten overalt, selv de minste byene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Geografisk distribusjon av morsmålsspråkene i provinsen.

██ Afrikaans

██ Engelsk

██ Xhosa

Folketellingen fra 2001 viste at der er 4 524 336 mennesker og 1 173 302 husholdninger i Western Cape. Befolkningstettheten er 34,97 innbyggere per km². I Western Cape er det 26,68% svarte, 53,91% fargede, 1,00% indere/asiater og 18,41% hvite.

15,6% av husholdningene utgjøres av individer. Den gjennomsnittlige størrelsen på husholdningene er 3,86.

27,3% av befolkningen er under 15 år, 19,4% er mellom 15 og 24, 32,9% mellom 24 og 44, 15,2% fra 45 til 64 og 5,2% er 65 år eller eldre. Medianalderen er 26 år. For hver 100 kvinner er der 94,0 menn. For hver 100 kvinner som er 18 år eller eldre, er der 91,3 menn.

I provinsen snakker 55,3% av innbyggerne afrikaans hjemme, 19,3% snakker engelsk, 0,0% snakker ndebele, 23,7% snakker xhosa, 0,2% snakker zulu, 0,0% snakker nord-sotho, 0,1% snakker tswana, 0,0 snakker swati, 0,0% snakker venda og 0,0% snakker tsonga. 0,4% av befolkningen snakker et ikke–offisielt språk hjemme.

81,8% av befolkningen er kristne, 9,0% har ingen religion, 6,5% er muslimer, 0,4% er jøder og 0,2% er hinduer. 2,1% har andre eller ubestemte religioner.

5,7% av innbyggerne 20 år eller eldre har ikke fått noe skolegang, 15,2% har hatt noe grunnleggende skolegang, 7,9% har kun fullført grunnskolen, 36,5% har hatt noe utdannelse på videregående skole, 23,4% har kun fullført videregående skole og 11,2% har høyere utdanning. Totalt har 34,6% fullført videregående skole.

63,1% av husenhetene har telefon og/eller mobiltelefon i boligen, 34,2% har tilgang til telefon i nærheten og 2,7% har tilgang som ikke er i nærheten eller har ingen tilgang. 86,5% av husholdningene har vannklosett eller kjemisk toalett. 87,8% får fjernet avfallet minst en gang i uken av kommunen og 1,4% har ikke avfallsordning. 67,5% har rennende vann i boligen, 85,2% har rennende vann på eiendommen sin og 98,3% har tilgang til rennende vann. 78,8% av husholdningene bruker elektrisitet til matlaging, 73,4% til oppvarming og 88,0% som lyskilde. 79,1% av husholdningene har radio, 74,1% har tv, 18,2% eier en datamaskin, 73,5% har kjøleskap og 41,4% har mobiltelefon.

17,1% av befolkningen mellom 15 og 65 år er arbeidsledige. Av arbeidsledige personer er 53,4% svarte afrikanere, 43,0% er fargede, 0,4% er indere/asiater og 3,2% er hvite. 23,3% av svarte afrikanere er arbeidsledige, 9,3% av fargede, 5,0% av indere/asiater og 2,0% av hvite.

Medianinntekten til arbeidende voksne i alderen 15 til 65 år i Western Cape er R 18 703 ($2811). Menn har en medianinntekt på R21048 ($3164) mot R 17 035 ($2560) for kvinner. Medianinntekten er R 12 213 ($1836) for svarte afrikanere, R 16 354 ($2458) for fargede, R 42 803 ($6434) for indere/asiater) og R 64 968 ($9765) for hvite. Distribusjonen av årsinntekt er:

Inntekt, sørafrikansk rand Inntekt, amerikansk dollar Andel
Ingen inntekt 2,0%
R 12 – R 4,800 $2 – $721 6,5%
R 4812 – R 9600 $723 – $1443 17,7%
R 9612 – R 19 200 $1445 – $2886 25,1%
R 19 212 – R 38 400 $2888 – $5772 20,1%
R 38 412 – R 76 800 $5774 – $11 543 15,2%
R 76 812 – R 153 600 $11 545 – $23 087 8,3%
R 153 612 – R 307 200 $23 089 – $46 174 3,3%
R 307 212 – R 614 400 $46 176 – $92 348 1,1%
R 614 412 eller mer $92 350+ 0,7%

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Western Cape er den høyest utdannede provinsen med en svært dyktig arbeidsstyrke sammenlignet med alle andre afrikanske regioner. Eksamensraten fra videregående skole er jevnt rundt 80%, høyere enn i noen annen provins. Provinsen har også to internasjonalt anerkjente universitet, Stellenbosch University og University of Cape Town. Utdanningskvaliteten forblir et problem i tidligere underutviklede områder som var et produkt av apartheids Bantu–utdanningssystem. Den sørafrikanske regjeringen har vist stor interesse for å fremme utdanningssystemet og kvaliteten ser ut til å bedres.

Universitet:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]