Kirstenbosch botaniske hage
Kirstenbosch er en botanisk hage som ligger ved foten av Table Mountains østside i en forstad til Cape Town i Sør-Afrika.
Den er med sine 360 mål den største av de åtte nasjonale, botaniske hagene som drives av South African National Biodiversity Institute (SANBI). Ca. 10 km lenger sør er det en forstad som også bærer navnet Kirstenbosch.
Man antar at den første delen av navnet, Kirsten, er etternavnet på en stedlig områdeforvalter på 1700-tallet. Bosch er det nederlandske ordet for skog eller buskmark.
Biomet i Kappregionen (engelsk: Cape Floral Kingdom) er et av de minste i verden, men har også den største artsrikdommen. Det dekker bare 0,2 % av jordas overflate, men rommer 3,6 % av verdens plantearter, av dem er nesten 70 % endemiske.
De nasjonale, botaniske hagene dekker fem av Sør-Afrikas ulike biomer og Kirstenbosch er den mest berømte av dem. Den ble anlagt for å bevare landets enestående flora. Kirstenbosch var den første botaniske hagen i verden med et slikt formål. Kirstenbosch har i hovedsak endemiske arter.
Anlegget inneholder et stort glasshus som fremviser planter fra en rekke andre regioner, bl.a. savanne fynbos (sørafrikansk busklandskap med middelhavsklima), karoo (sørafrikansk halvørken) og annet. Utendørs er beplantingen konsentrert om vekster som er hjemmehørende i Kapp-regionen, med en omfattende samling av ulike protea-arter.
Kirstenbosch har to innganger, en øvre og en nedre. Ved den nedre er der butikk og kafe. Den øvre inngangen har restaurant.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bergverksmagnat og kolonialist Cecil Rhodes kjøpte området i 1895 for å bevare det.[trenger referanse] Etter sin død overlot han stedet som testamentarisk gave til staten. Den 1. juli 1913 ble den botaniske hagen grunnlagt. Den første direktøren var professor Harold Pearson ligger begravet på området. Den første kuratoren var J. W. Matthews som steinhagen er oppkalt etter.
Hagen har også en hekk av villmandel, plantet i 1659 av den første kolonialisten, Jan van Riebeeck, som var ansatt i Det nederlandske ostindiske kompani. Hekken er tydelig skiltet, men vanskelig å få øye på da den er overgrodd av en senere hekk. Av den opprinnelige hekken har noen trær med lårtykke grener overlevet. Opprinnelig ble hekken plantet for å hindre at lokalbefolkningen, khoikhoi, fikk adgang til området.
Den 1. september 2004 ble "National Botanical Institute" til South African National Biodiversity Institute (SANBI) med hovedsete i Kirstenbosch Botanical Garden.
Temahager[rediger | rediger kilde]
Som helhet er Kirstebosch mer en botanisk park enn en botanisk hage. Den er delt opp i områder som tar for seg særlige tema:
- Duftenes hage. Her har man samlet vekster med uvanlige teksturer og dufter.
- Braille-stien. En kort gangveg som går gjennom våtmark og skogsparti. Gangvegen er utstyrt med selvopplysende skilt og veiledninger.
- Senter for privathager. Dette er demonstrasjonshager som viser sammensetning av vekster beregnet på å tiltrekke fugler, sommerfugler etc.
- Nyttige planter. Her kan man se hvilke lokale planter som egner seg til å lage te, kaffe, farger, tauverk, kurver og mange tradisjonelle medisinplanter.
- Koppie. Bare de mest hardføre, tørkeresistente plantene overlever i denne veldrenerte sanden. Navnet viser antagelig til hardførheten til plantene som holder til her (ned.: "koppigheid" tilsvarer det norske ordet "stahet")
- Den lille dalen. Hagens eldste del. Her er oberstfuglens fuglebad, trebregner og en stor varietet av skyggeplanter.
- Cycade amfiteater. En samling av meget gamle plantearter, som skriver seg helt fra tiden før dinosaurene.
- Mathews Rockery. Viser sukkulenter fra hele landet.
- Vygies. Viser sukkulenter i all sin prakt i blomstringssesongen om våren (oktober).
- Ettårige planter. Særlig kjent for blomsterprakten til Namaqualand-tusenfryd.
- Fynbos-stien. Sti som leder fra Rycroft-porten gjennom hageanlegg som demonstrerer fynbos (sørafrikansk busklandskap med middelhavsklima), en vegetasjonstype særegen for planteriket i Kappregionen. Stien har flere utsiktspunkter over hagen.
- Erica-hagen. Inneholder et utvalg av over 600 erica-arter (lyng) som finnes i Sør-Afrika.
- Protea-hagen. Her vises planter av en meget artsrik blomsterfamilie. Man kan blant annet se se mange ulike arter protea i blomst i vinter- og vårperioden. Kongeprotea (Protea cynaroides) er Sør-Afrikas nasjonalblomst.
- Restio-hagen. Her finner man et stort antall ulike varianter med hensyn til tekstur og form av Kappregionens sivplanter (Restionacedae).
Diverse nytteplanter[rediger | rediger kilde]
Nytteplanter brukt i tradisjonell husholdning og medisin:
- Leskedrikker, saft: Cyclopia sessafolia, Protea repens.
- Korn, grønnsaker, gresskar og kalebasser: Amaranthus deflexus, Vigna unguiculata.
- Trylleplanter: Scadoxus multiflorus, Clivia miniata.
- Forkjølelse, hoste og influensa: Artemisia afra, Siphonochillus aethiopicus.
- Bygging, håndverk og veving: Cyperus textilis, Chondropethalum tectorum.
- Plantefarger: Aloe succotrina, Zantedeschia aetiopica.
- Hodepine: Tetradenia riparia, Cliffortia odorata.
- Insekt- og slangebitt: Tulbaghia violacea, Leonotis leonurus.
- Seksuelt relaterte problemer: Scilla natalensis, Eucomis autumnalis.
- Hudpleie: Aloe aborescens, Bulbine frutescens.
- Fordøyelsesproblemer: Mentha longifola, Agathosma crenulata.
- Tannpleie: Tetradenia riparia, Knowltonia vesicatoria.
- Sekundærsymptomer av hiv/aids: Hypoxis colchicifolia, Carpobrotus edulis.
- Spiselige løk, knoller og røtter: Cussonia spicata, Crassula ovata.
- Erosjonskontroll: Hyparrhenia hirta, Plectrathus neochilus.
Kulturaktiviteter[rediger | rediger kilde]
Kirstenbosch holder med jevne mellomrom utstillinger i hagen av steinskulpturer fra Zimbabwe. Om sommeren holdes serier med populære konserter på søndagskveldene. Ved den øvre inngangen er der utstillingslokaler for kunstutstillinger.
Kirstenbosch er godt besøkt og et kjent turistmål. Det er også et mye benyttet utgangspunkt for turgåere. Fra hagen går der en rekke turstier opp i fjellsidene. En av disse rutene fører opp langs fjellsiden, opp en kløft som kalles Skjelettkløften og regnes som en enkel og lett rute til toppen av Table Mountain.