Vixgraven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vixkratéret, en importert gresk beholder for å blande vann og vin, funnet i den kjente graven til «fruen fra Vix»

Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen. Stedet ligger i området rundt landsbyen Vix i nordlige Bourgogne og består av en befestet bosetning og flere gravhauger. Den mest berømte er Vixgraven, stundom også nevnt som graven til «fruen av Vix», og er datert til rundt 500 f.Kr. Hennes grav har aldri blitt plyndret og inneholdt bemerkelsesverdige rike gravgjenstander, blant annet en stor del smykker og Vixkratéret, den største kjente beholder av metall fra antikken — hele 1,63 cm høy.[1]

Sted[rediger | rediger kilde]

Stedene er lokalisert i nærheten av landsbyen Vix, rundt 6 km nord for Châtillon-sur-Seine i departementet Côte-d'Or i sørlige Bourgogne. Komplekset er sentrert på Mont Lassois, en bratt ås som er flat på toppen og som dominerer området. Stedet var en gang en befestet keltisk bosetning, eller oppidum. I sørøst av åsen var det en nekropolis på 42 hektar med graver fra sen bronsealder via Hallstatt til sen La Tène. Andre funn indikerer aktivitet fram til senantikken.[2]

På 500-tallet f.Kr. og 400-tallet f.Kr. synes det som om bosetningen på Vix eller Mont Lassois har kontrollert en viktig handelsknutepunkt der hvor elven Seine, en betydningsfull transportrute, knyttet østlige og vestlige Frankrike sammen, krysset landvegen fra Middelhavet til nordlige Europa. I tillegg var Vix sentrum var et rikt jordbruksområde.[3]

Oppdagelsen[rediger | rediger kilde]

Vixkratéret: Frise av hoplitter (soldater) og stridsvogn trukket av fire hester.

Oppdagelsen av det arkeologiske materialet i området, opprinnelig ved en lokal amatør, begynte en gang rundt 1929. Økende systematisk arbeid i de påfølgende tiårene avslørte tusener av potteskår, fibulaer, smykker og andre gjenstander av bronse og jern. Den berømte gravhaugen med kratéret ble utgravd tidlig i 1953 ved Pierre Jouffroi. Arkeologisk forskning på og rundt Mont Lassois er fortsatt omfattende aktivitet for CNRS (Det franske nasjonale senteret for vitenskap og forskning)[4], og viktige oppdagelser har blitt gjort senest i 2006.

Oppidum ved Mont Lassois[rediger | rediger kilde]

Befestning og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Utgravning av bosetningen på toppen av Mont Lassois har avslørt omfattende festningsverk med grøftegraver og murer som er opp til 8 meter tykke. Murene ble bygd i det som kalles for Pfostenschlitzmauer-teknikken, men også med nagler som var vanlige i murus gallicus (galliske murer).[5] Utgravninger innenfor murene har avdekket et utvalg av bygninger, blant annet hus med sjakt, hus på stolper og hus med pipe av murstein. Geofysisk arbeid har vist en stor, velplanert bosetning med en sentral nord-sørlig akse og flere bygningsfaser.[6]

«Palasset til fruen av Vix»[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble en bemerkelsesverdig arkitektonisk enhet oppdaget i midten av stedet. Det er et stort kompleks på to eller tre bygninger, hovedbygningen måler 35 ganger 21 meter med et beregnet høyde på 12 meter: dimisjonene til en moderne kirke. Den store hallen hadde en apsis på bak og frontportalen med søyler på hver side. Den sentrale enheten gjenspeilet den greske megaron («stor hall») fra tidlig gresk arkitektur. Et slik funn har ingen annen tilsvarighet i keltiske Europa. Funn antyder huslig bruk eller for gilder. Strukturen har blitt beskrevet som «palasset» til fruen av Vix (Palais de la Dame de Vix)[6].

Funn[rediger | rediger kilde]

De mange individuelle funn demonstrerer klart bosetningens vidtrekkende handelskontakter foruten også dens egen rolle som et økonomisk senter. De mest vanlige funnene er fragmenter fra keramikk og potteskår, mer enn 40 000 nedtegnet til nå. Mange er lokale produkter, dekorert med enkle geometriske motiver som sjakkbrettmønsre, og stundom avbildninger av dyr. Det har også blitt funnet importerte attiske svartfigurvaser fra Hellas. Mange amfora og boller kan bli identifisert som å ha kommet fra den samtidige greskbosatte områdene i sørlige Frankrike. Amforaene hadde blitt benyttet til å transportere vin.[7]

Smykker innbefattet fibula (spenner), ordinært dekorert med rav eller koral, øreringer, perlehalsbånd, armbånd og ringer. Glassornamenter har også blitt funnet. Noen små bronsesatuetter som ble avdekket har antagelig opprinnelse fra Middelhavet. Småvåpen som hittil har blitt funnet er hovedsakelig prosjektiler og økser[7].

Status[rediger | rediger kilde]

Mont Lassois har alle de trekk som karakteriserer en bosetning med høy status: omfattende befestninger, en festning og en mindre by, sjeldne og kostbare importerte materialer foruten en rekke rike gravhauger i nærheten.[8]

Gravhaugene[rediger | rediger kilde]

Vixgraven av 1953[rediger | rediger kilde]

Graven til fruen av Vix ble opprettet en gang rundt år 500 f.Kr. Kjønnene til enkelte har blitt tolket som av hunkjønn. Hun fikk med seg mange smykker, men ingen våpen. Hennes sosiale status er ikke åpenbar og kan ha vært noe annet «frue», andre betegnelser som «dronning», «prinsesse» og «prestinne» har blitt benyttet i ulike artikler om henne. Det er dog ingen tvil om hennes høye status noe som blir indikert av mengden av smykker. Hun var mellom 30 og 35 år da hun døde[4].

Grav og gravgjenstander[rediger | rediger kilde]

Jordfestingen ble plassert i 4 ganger 4 meter rektangulær kammer av treverk under en haug av jord og stein som opprinnelig målte 42 meter i diameter og 5 meter i høyden[3].

Hennes kropp var blitt lagt på en frittstående boks av en vogn hvor hjulene var blitt tatt av og plassert ved siden av den. Kun metalldelene har overlevd. Hennes smykker innbefattet blant annet en rundt smykke bestående av 480 gram gull på 24 karat, et rundsmykke av bronse, seks spenner, seks armbånd foruten et syvende armbånd lagt av ravbånd[3].

Graven besto også av en samling av importerte objekter fra Italia og greske verden, alle av den tilknyttet forberedelser av vin. De omfatter det berømte Vixkratéret (se nedenfor), en sølv phiale (smal bolle, stundom gjort lokalt), en etruskisk oinochoe av bronse (vinmugge), og flere drikkebeger fra Etruria (i Italia) og Attika (i Hellas). En av de sistnevnte er blitt datert til ca 525 f.Kr. og representerer den siste funn i graven som kan nøyaktig dateres. Det er således et av de beste bevis. Keramikken som antagelig var blitt plassert på trebord eller benker har ikke overlevd[3].

Vixkratéret[rediger | rediger kilde]

Hode av en gorgon på Vixkratérets håndtak.

Det største og mest berømte av funnene fra graven er en omfattende dekorert kratér av bronse, 1,63 meter høyt og veide over 200 kg. Disse ble benyttet som skåler for å blande vin og vann, ganske vanlig i den greske verden, og vanligvis gjort av keramikk. Vixkratéret har blitt et ikonisk objekt som representerer både rikdommen i de tidlige keltiske gravene og kunsten fra senarkaiske, greske bronseverker.

  • Vixkratéret har blitt satt sammen av syv eller flere enkeltstykker med alfabetiske merkinger, noe som indikerer at det sannsynligvis ble transportert til Bourgogne og satt sammen på stedet.
  • Hovedvasen er gjort av et enkeltstykke hamret bronse og veier rundt 60 kg. Dens bunn er rund og dens største diameter er 1,27 meter. Den har kapasitet til å holde på 1 100 liter. Dens vegger er kun 1 til 1,3 mm tykke. Kratéret har blitt knust av tyngden av jordmaterialet over det. Håndtakene ble funnet på samme nivå som resten. Kratéret har blitt restaurert etter utgravningen.
  • Dens fot er gjort av en enkeltstående støpestykke, dens diameter er 74 cm, og veier 20, 2 kg. Den tok imot den runde bunnen til hovedvasen og sikret at den sto støtt. Den er dekorert med stiliserte plantemotiver.
  • Den har tre håndtak, støttet av oppreiste løvinner, og hver av dem veier 46 kg. Hver er en 55 cm høy volutt og omfattende dekorert med en gorgon, et mytisk ansikt med grimaser, og et vanlig motiv på samtidige greske bronsegjenstander.
  • En frise av hoplitter dekorerte vasens nakke som er gjort av en bronsering satt på hovedvasen og støtter håndtakene. Den avbilder åtte stridsvogner, hver trukket av fire hester og styrt av en vognkjører (avbildet mindre enn hoplittene grunn plassen), hver fulgt av en enkelt hoplitt til fots i full rustning. Frisen er et viktig eksempel på tidlig gresk bronserelieff hvor svært få har blitt bevart for ettertiden.
  • Dekselet var gjort av et hamret bronsestykke som veide 13,8 kg og var formet for å passe kratérets åpning. Det er konkavt og perforert ved tallrike hull, sannsynligvis for at det også tjente som ekstruder eller filter for å rense vinen fra urenheter. En utstikkende del i dens midtre støtter en 19 cm høy statuett av støpt bronse som avbilder en kvinne med en utstrakt arm som kanskje en gang holdt et objekt. Hun bærer en peplos, en kroppslang antikk gresk klesdrakt som kvinner bar og hennes hode er dekket av et slør. Statuetten synes å være i en noen eldre stil enn resten av karet.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Den store mangfoldigheten av de importerte middelhavsproduktene indikerer langtrekkende handelskontakter; disse kan ha kommet til Vix med greske eller etruskiske handelsfolk. Rikdommen i luksusgjenstandene ved Vix er så langt unike i La Tène-Europa. Det har blitt foreslått at Vixkratéret, det største kjente greske beholder, skal bli sett i en sammenheng med aristokratisk gaveutveksling forbundet med vinhandel fra Middelhavet i bytte med råmaterialer fra nordlige Europa.[9][10]

Utstilling og rekonstruksjon[rediger | rediger kilde]

En rekonstruksjon av graven og av originalfunnene er utstilt på museet ved Châtillon-sur-Seine.[11]

Ytterligere gravanlegg[rediger | rediger kilde]

Med unntak av denne kvinnens grav (haug I), er det ytterligere fem kjente større gravhauger i området. Tre av dem har så langt blitt undersøkt.

  • Haug II har en diameter på 33 meter; dens sentrale kammer inneholdt en urne med kremerte rester av et menneske, datert til rundt 850 f.Kr.[10].
  • La Butte-haugen kan sannsynligvis dateres til midten av 500-tallet f.Kr. og som i sin berømte nabograv inneholdt den en kvinne lagt i vogn, fulgt av to jernøkser og armbånd av gull[10].
  • En tredje haug ved La Garenne ble ødelagt i 1846. Også den inneholdt en vogn foruten også en etruskisk bronsebolle med fire håndtak formet som griffer eller løvinner. Det er ikke kjent om den inneholdt rester av skjeletter[10].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Franz Fischer: Frühkeltische Fürstengräber in Mitteleuropa. Antike Welt 13, Sondernummer. Raggi-Verl., Feldmeilen/Freiburg. 1982.
  • René Joffroy : Le Trésor de Vix (Côte d’Or). Presses Universitaires de France, Paris 1954.
  • René Joffroy: Das Oppidum Mont Lassois, Gemeinde Vix, Dép Côte-d’Or. I: Germania 32, 1954, S. 59-65.
  • René Joffroy: L’Oppidum de Vix et la civilisation Hallstattienne finale dans l’Est de la France. Paris 1960.
  • René Joffroy: Le Trésor de Vix. Histoire et portée d’une grande découverte. Fayard, Paris 1962.
  • René Joffroy: Vix et ses trésors. Tallandier, Paris 1979.
  • Bruno Chaume: Vix et son territoire à l’Age du fer: fouilles du mont Lassois et environnement du site princier. Montagnac 2001, ISBN 2-907303-47-3.
  • Bruno Chaume, Walter Reinhard: Fürstensitze westlich des Rheins, in: Archäologie in Deutschland 1, 2002, S. 9–14.
  • Claude Rolley (Hrsg.): La tombe princière de Vix, Paris 2003, ISBN 2-7084-0697-3 [Endpublikation].
  • Vix, le cinquantenaire d’une découverte. Dossier d’Archéologie N° 284, Juin 2003.
  • Bruno Chaume/Tamara Grübel u.a.: Vix/Le mont Lassois. Recherches récentes sur le complexe aristocratique. I: Bourgogne, du Paléolithique au Moyen Âge, Dossiers d’Archéologie N° Hors Série 11, Dijon 2004, Sidene 30-37.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cratère de Vix – bilder, video eller lyd