Haarlem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haarlem

Flagg

Våpen

Haarlems flagg Haarlems våpen

Kart over Haarlem

52°23′N 4°38′Ø
Land Nederland Nederland
Provins Noord-Holland
Status Kommune
Adm. senter Haarlem
Ordfører Bernt Schneiders
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

32.12 km²
29.32 km²
2.8 km²
Befolkning 148 190 (1. januar 2009)
Bef.tetthet 5099 innb./km²

Haarlem er en kommune og by i Nederland. Den er administrasjonssenter i provinsen Noord-Holland som i en periode var den mektigste av de syv provinsene i De forente Nederlandene. Byen ligger ved elva Spaarne, cirka 20 km vest for Amsterdam nær kystdynene. Den har vært det historiske tulipansenteret i flere århundrer og har derfor fått kallenavnet Bloemenstad («Blomsterbyen»). Kommunen Haarlem omfatter også de vestlige delene av landsbyen Spaarndam og har totalt nesten 150 000 innbyggere (2009).

Historie[rediger | rediger kilde]

Vindmøllen De Adriaan

Haarlem er først nevnt på 900-tallet. Navnet kommer fra Haarlo-heim eller Harulahem, som betyr noe sånt som «byen på sand dekket av skog som ligger høyere enn omgivelsene». Byen lå strategisk plassert ved elva Spaarne og ved en stor vei som gikk fra nord til sør. På 1100-tallet ble det bygd festningsverk i byen og Haarlem ble residens for grevene av Holland.

I 1219 ble ridderne av Haarlem hyllet av grev Vilhelm I fordi de hadde erobret den egyptiske havnebyen Damietta (i dag Dimyat) under fjerde korstog. Haarlem fikk da retten til å bære grevens sverd og kors på byvåpenet. 23. november 1245 ga grev Vilhelm II Haarlem byrettigheter.

Alle bygningene i byen var av tre og faren for brann var stor. I 1328 ble nettopp byen rammet av en stor brann og nesten hele byen brant ned. Kirken Sint-Bavokerk ble kraftig ødelagt og det tok nesten 150 år før den ble gjenoppført. I 1347 ble byen igjen rammet av brann, og nok en gang i 1351, da blant annet grevens slott og rådhuset brant ned. Greven gjenoppførte ikke slottet siden slottet i Haag hadde tatt over alle funksjonene. Rådhuset ble derimot gjenoppført med støtte fra greven.

På 1300-tallet var Haarlem en storby og var den nest største byen i det historiske Holland etter Dordrecht og større enn Delft, Leiden, Amsterdam, Gouda og Rotterdam.

Rundt 1428 ble byen beleiret av Jacqueline av Hainaut da Haarlem hadde valgt motsatt side i krok- og torskekrigen. Hele skogen Haarlemmerhout ble da brent ned av fienden.

Spaarne i Haarlem

11. desember 1572 beleiret den spanske hæren Haarlem. De første to månedene var situasjonen i balanse. Spanjolene gravde tunneler for å sprenge bymurene, mens innbyggerne i Haarlem gravde tunneler for å sprenge de spanske tunnelene. Den spanskvennlige hæren i Amsterdam kontrollerte innsjøen Haarlemmermeer og blokkerte dermed Haarlem fra verden utenfor. Fyrsten av Oranien samlet en hær på 5000 mann for å hjelpe Haarlem, men spanjolene fanget dem og slo hæren. Etter syv måneder overga byen seg 13. juli 1573. Mange av soldatene som hadde forsvart byen ble massakrert; mange av dem ble druknet i Spaarne. Innbyggerne kunne kjøpe seg og byen fri for 240 000 gylden og byen fikk krav om å huse en spansk garnison.

Nok en storbrann rammet byen 22.-23. oktober 1576 og om lag en tredjedel av byen ble ødelagt som resultat av brannen og beleiringen. Spanjolene reiste fra byen i 1577 og mange flamlendere og franskmenn flyttet inn i byen og den begynte å blomstre igjen.

Byen var en stor produsent av lin og ølbrygging var en annen viktig industri i byen. Fra slutten av 1600-talet endret den økonomiske situasjonen seg og i 1752 var det bare syv bryggerier igjen. I 1820 var det ingen registrert i byen.

Fra 1630-årene ble Haarlem et stort handelssenter for tulipaner, noe byen fortsatt er i dag. Fra den tid ble det dyrket tulipaner i stort omfang på markene rundt byen.

Etter hvert flyttet handelen mer og mer mot Amsterdam og Haarlem ble mindre viktig utover 1700-tallet. Mange bodde derimot i Haarlem og ukependlet til Amsterdam.

I 1795 gikk den franske hæren inn i Haarlem og byen ble en del av Den bataviske republikken, som hadde en gjensidig forsvarspakt med Frankrike. Dette førte landet i krig med England, som var i krig med Frankrike. Engelskmennene regjerte kystområdene utenfor Nederland og den nederlandske økonomien ble hardt rammet. De økonomiske forholdene kom seg noe utover 1800-tallet da flere bomullsfabrikker ble opprettet i byen.

I 1839 ble den første jernbanelinjen åpnet mellom Haarlem og Amsterdam og dette gav Haarlem et økonomisk løft, og Amsterdam var nå bare en halvtime unna.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Haarlem – bilder, video eller lyd