Lohengrin (opera)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden.
Richard Wagners operaer
RichardWagner.jpg

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Lohengrin er en opera i tre akter med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1846-1848 og uroppført på Grossherzoglichen Hoftheater i Weimar den 28. august 1850. Lohengrin ble oppført første gang i Oslo 1885. Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet. Det litterære grunnlaget for Wagners libretto er skikkelsen Loherangrîn i Wolfram von Eschenbachs middelhøytyske versepos Parzival.

Hovedrollene er Lohengrin (tenor), Elsa von Brabant (sopran), Telramund (baryton), Ortrud (sopran), kong Heinrich der Vogler (bass). Brudekoret Treulich geführt fra 3. akt som spilles mens kongen og bryllupsgjestene følger Elsa og Lohengrin til brudekammeret, er en av verdens mest brukte bryllupsmarsjer.

I forbindelse med premieren i Nasjonaltheatret i 1911 ble det laget en egen sjokolade kalt Lohengrin.

Roller[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet. Det litterære grunnlaget for Wagners libretto er skikkelsen Loherangrîn i Wolfram von Eschenbachs middelhøytyske versepos Parzival.

Akt I[rediger | rediger kilde]

August von Heckel Lohengrin

Sted: Schelde ved Antwerpen

Vi befinner oss på en slette ved bredden av Schelde i nærheten av Antwerpen. Elven slynger seg i bakgrunnen, og er delvis skjult av høye trær. Kong Henrik I av Sachsen (Henrik I Fuglefangeren) sitter under et eiketre sammen med en gruppe soldater og adelsmenn. Han har ankommet Brabant for å samle de stammene i Sachsen og Thüringen for å kjempe mot ungarerne fra områdene sine. Han er også nødt til å avgjøre en tvist som omhandler forsvinningen av den mindreårige hertug Gottfried av Brabant. Hertugens verge, Greve Telramund, mener hertugens søster, Elsa, har drept hertugen for å kunne bli hertuginne av Brabant. Telramund ønsker at kongen skal straffe Elsa, og gjøre ham til den nye hertugen av Brabant. Kongen vil at Elsa skal fremme sin versjon av saken, og hun ankommer med sine ledsagere. Elsa nekter å forsvare seg, og kongen sier han vil overlate til Gud å dømme gjennom en kamp mellom to riddere. Til å kjempe for seg velger hun en ridder hun har sett i sine drømmer, og hun synker ned på knærne og her om at Gud skal sende henne hjelp. Telramund aksepter å kjempe mot ham.

Det kalles først forgjeves på den ukjente ridder, men når det kalles for andre gang skjer det et mirakel. En båt, trukket av en svane, dukker opp på elven. I den befinner det seg en ridder i blank rustning - Loehngrin. Han går i land, sender bort svanen, hilser respektfullt på kongen og spør Elsa om han skal kjempe for henne. Elsa kneler foran ham, og legger all sin ære i hans hender. Den ukjente ridderen stiller imidlertid et vilkår, og det er at hun aldri skal spørre henne hvor han kommer fra, eller hvem han er.

Etter at bønner er lest og kampplassen klargjort kjemper de to. Telramund taper, men den ukjente ridderen sparer livet hans. Deretter tar han Elsas hånd, annonserer hennes uskyld og ber om hennes hånd.

Akt II[rediger | rediger kilde]

Det er natt, og vi befinner oss på torget utenfor katedralen. Telramund og Ortrud, hans hustru som nektet å delta i bønnen før duellen ved elven, er blitt bannlyst. Hun er hedning, praktiserer trolldom og datter av Radbod, hertugen av Friesland. Hun planlegger å få Elsa til å stille de forbudte spørsmålene. I morgenlyset dukker Elsa opp på balkongen, og ser Ortrud. Hun føler medynk med henne, men ser ikke Telramund, som gjemmer seg i skyggen.

Befolkningen samles, og kongen forkynner at han har gjort Lohengrin til hertug av Brabant. Lohengrin vegrer seg da han heller vil bli kjent som «Beskytteren av Brabant». Når kongen, Lohengrin, Elsa og følget hennes skal gå inn i kirken dukker Ortrud opp, kledd i vakre klær. Hun påstår at Lohengrin er en magiker som ikke engang Elsa selv kjenner til. Telramund dukker også opp, og påstår at han ble beseiret med urett siden han ikke kjenner sin motstanders navn. Lohengrin nekter å fortelle hvem han er, og sier at bare en person har rett til å kjenne til hans opprinnelse – nemlig Elsa. Hun på sin side forsikrer ham om sin trofasthet, og de går inn i kirken.

Akt III[rediger | rediger kilde]

Vi er nå i Brudekammeret. Elsa og Lohengrin ankommer. De erklærer sin kjærlighet for hverandre, men Ortruds ord er etset inn Elsa sinn, og til tross for Lohengrins advarsel, spør hun det skjebnesvangre spørsmålet. Før han kan svare kommer Telramund og fire rekrutter styrtende inn for å angripe ham, men Telramund blir nå drept av Lohengrin. Han snur seg til Elsa og ber henne om å følge ham til kongen, siden han nå skal avsløre sannheten.

I den siste scenen er vi tilbake ved elven. Folk samler seg for å si farvel til kongen og den den nå etablerte hæren. De fire adelsmennene bringer liket av Telramund for kongen. Den fremmede forteller om Telramunds bakhold, om Elsas brutte løfte om ikke å spørre om hans opprinnelse, og hans plikt til å besvare disse spørsmålene.

Han avslører så sin identitet ved å fortelle historien om den hellige gral, på Monsalvat, og åpenbarer seg som Lohengrin, Ridder av den hellige gral og sønn av kong Parsifal, og sendt for å beskytte en urettmessig anklaget kvinne. Reglene for den hellige gral fastslår at Riddere av gralen må forbli anonyme og trekke seg fra all menneskelig syn om deres identitet blir avslørt. Tiden for hans retur har derfor kommet. Han må nå ta farvel med sin elskede brud, og svanen kommer tilbake. Lohengrin forteller Elsa at hvis hun hadde holdt sitt løfte ville hun ha gjenvunnet sin tapte bror. Han kan også fortelle at kongen vil slå ungarerne uten hans hjelp. Deretter, når Lohengrin prøver å gå i båten, forteller Ortrud at svanen som fraktet Lohengrin var Gottfried, Elsa bror, som hun gjennom forbannelse hadde gjort til en svane. De fleste mener at Ortrud har sagt seg skyldig i hekseri. Lohengrin ber, og svanen forvandles til den unge Gottfried. Han blir valgt til hertugen av Brabant.

Ortrud ser Gottfried og skjønner at hennes plan er forpurret. Hun synker deretter sammen på bakken. En due kommer ned fra himmelen, tar plassen til svanen, og fører Lohengrin til slottet av den hellige gral. Elsa er rammet av sorg og faller død til bakken.


musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.