Johan II av Portugal
| Johan II Konge av Portugal |
|||
|---|---|---|---|
| Regjeringstid: | 28. august 1481–25. oktober 1495 | ||
| Født: | 3. mars 1455, Lisboa | ||
| Død: | 25. oktober 1495, Alvor, Portimão, Algarve | ||
| Foreldre: | Alfons V av Portugal og Isabella av Coimbra |
||
| Ektefelle(r): | Eleonore av Viseu | ||
| Barn: | Alfons, kronprins av Portugal | ||
Johan II (portugisisk: João II) (født 3. mars 1455, død 25. oktober 1495), med tilnavnet den fullkomne, var konge av Portugal fra 1481 til sin død. Han er kjent for å ha styrket det portugisiske monarkiet og landets økonomi, men fremfor alt for å ha iverksatt oppdagelsesreiser til Afrika og Orienten.
Liv [rediger]
Johan ble født i Lisboa, og var sønn av kong Alfons V og Isabel av Coimbra. Han overtok styringen av landet da faren trakk seg tilbake til et kloster i 1477, men ble ikke konge i navnet før dennes død i 1481. Som kronprins fulgte Johan sin far på felttogene i Nord-Afrika, og ble slått til ridder etter en seier ved Arzila i 1471. To år senere giftet han seg med Eleonore av Viseu, infanta av Portugal og Johans kusine.
Han utviste alt fra tidlig alder motstandsdyktighet mot andres påvirking og hoffintriger, hvilket gjorde ham fryktet og mislikt blant eliten i landet. Etter tronbestigelsen i 1481 iverksatte Johan en rekke forandringer for å begrense adelens makt og øke sin egen. Sammensvergelser kom raskt i stand, og hertugen av Braganza korresponderte med dronning Isabella av Castilla for å få henne til å gripe inn. I 1483 kom noen av brevene kongens spioner i hende, hvoretter huset Braganza ble lyst lovløst, og hertugen ble henrettet i Évora (mange år senere, i 1640, ble huset Braganza Portugals regjerende dynasti).
Året etter ble Johans fetter og svoger, hertugen av Viseu, stukket ihjel av kongen selv etter mistanker om en ny sammensvergelse. Mange andre ble henrettet, myrdet eller drevet i eksil i denne tiden, blant annet biskopen av Évora, som ble fengslet og siden forgiftet. Etter denne utrenskningen forble kongens stilling trygg; han hadde sikret kontrollen med adelen og også tvunget den til å betale skatt.
Kongen døde bare 40 år gammel i borgen Alvor uten mannlige arvinger, og ble etterfulgt av sin fetter Manuel I. Ettertiden har gitt ham tilnavnet den fullkomne, fordi han i alle henseender passet til Niccolò Machiavellis beskrivelser av den fullkomne fyrste i verket Fyrsten.
Oppdagelsesreiser [rediger]
Johan II gjenopptok utforskningen av Atlanterhavet etter sin grandonkel Henrik Sjøfareren. Han gav disse oppdagelsesreisene høy prioritet, og de bragte Portugal betydelige inntekter. I løpet av Johans regjeringstid gikk Portugal fra å være på randen av bankerott til å bli et forholdsvis rikt og økonomisk stabilt rike. Følgende oversjøiske oppdagelser og vinninger ble gjort:
- 1482: Festningen og handelsstasjonen Sâo Jorge da Mina ble bygget i Elmina (dagens Ghana)
- 1484: Kongoelven ble oppdaget av Diogo Cão
- 1488: Bartholomeo Diaz nådde Kapp Storm (Kapp det gode håp)
- 1493: Álvaro Caminha begynte koloniseringen av São Tomé og Príncipe
- Ekspedisjoner under Afonso de Paiva og Pêro da Covilhã ble sent til India og Etiopia på jakt etter riket til Johannes Prest
Det er usikkert hvor langt portugisiske sjøfarere virkelig nådde i denne tiden. Kongen kan ha ønsket å holde oppdagelser hemmelige for å holde rivaliserende nasjoner unna. Statsarkivene ble tilintetgjort under jordskjelvet i Lisboa i 1755 og senere katastrofer og kriger.
Strid med Castilla [rediger]
Etter Christofer Columbus' reise i 1492 gjorde kong Johan II straks krav på alt han hadde oppdaget, og truet dronningen av Castilla med å sette makt bak kravene. Forhandlinger kom raskt i stand i grensebyen Tordesillas, hvor en pavelig utsending fungerte som megler. Forhandlingene resulterte i Tordesillastraktaten, hvor verden ble delt inn i én portugisisk og én kastiljansk (spansk) interessesfære.
Johans eneste sønn, Alfons, født i 1475, var gift med Isabella av Aragon, og ville antagelig ha arvet både Castillas og Aragons troner såvel som Portugals om han ikke hadde omkommet i en mystisk rideulykke i 1491. Omstendighetene ble aldri oppklart, men sannsynligheten er til stede for at det spanske kongeparet kong Ferdinand og dronning Isabella var innblandet.