Kenotaf
En kenotaf (av gresk kenos, «tom» og taphos, «grav») er en minnetavle eller et monument over en person eller en gruppe personer som ikke ligger gravlagt på stedet.
Kenotafer er kjent fra en lang rekke land langt tilbake i historien. Det finnes mange eksempler fra det gamle Egypt og fra antikkens Hellas. Også i Nord-Europa har en forhistoriske gravmæler som kan karakteriseres som kenotafer.
En kenotaf fra nyere tid er The Cenotaph i Whitehall i London, som er reist til minne om falne i første verdenskrig. En annen kenotaf er Kenzo Tanges betongkenotaf i fredsparken i Hiroshima, til minne om de 200 000 døde etter USAs atombombeangrep i 1945.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet kenotaf kommer fra franske cénotaphe fra slutten av 1500-tallet, avledet fra latinske cenotaphium, igjen fra greske kenotaphion, sammensatt fra kenos, «tom» og taphos, «grav», som kommer fra et urindoeuropeisk rotord *dhembh-, «å gravlegge».[1]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Crompton, Andrew (1999): The Secret of the Cenotaph Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «cenotaph (n.)», Online Etymology Dictionary
