Vålerenga Ishockey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vålerenga Ishockey
Stiftet 29. juli 1913
Kallenavn Vålerenga, Enga, Oslos Stolthet
Hjemmebane Jordal Amfi
Kapasitet 4 450
Supporterklubb Klanen
Liga Get-ligaen
Administrasjon
Hovedtrener Norge Espen Knutsen
Ass. trener Norge Sven-Arild Olsen
Kit left arm shoulder stripes red stripes.png Kit body shoulder stripes red stripes.png Kit right arm shoulder stripes red stripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm shoulder stripes red stripes.png Kit body shoulder stripes red stripes.png Kit right arm shoulder stripes red stripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Vålerenga Ishockey er en ishockeyklubb underordnet Vålerengens Idrettsforening, som ble stiftet den 29. juli 1913, med bakgrunn i Idrætspartiet Spark. Vålerenga Hockey har siden 1960 blitt norgesmestere hele 26 ganger, senest i 2009. Vålerenga har også blitt seriemestere 29 ganger, senest i 2013/14-sesongen. Vålerenga spiller sine hjemmekamper på Jordal Amfi som har en kapasitet på 4 450.

Starten[rediger | rediger kilde]

Vålerengas hadde gjennombrudd i 1960 og fram til i dag Vålerenga Norgesmesterskapet 26 ganger. Vålerengens Idrettsforening ble stiftet allerede i 1913 og har gjennom hele historie vært en av Norges fremste idrettsklubber. ishockeyhistorie strekker seg tilbake til 40-tallet. Klubben deltok i NM for junior første gang i 1947, og brukte 10 sesonger på å etablere seg i toppen. I 1956 var det så klart for den første mestertittelen: Vålerengens IF vant NM for junior og gjentok bedriften 5 sesonger på rad. Dynastiet VIF var etablert.

1960- og 1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Jordal Amfi ble bygget i forbindelse med vinter-OL i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble lagt i 1971. VIF naboklubb Gamlebyen (GIF) dominerte norsk ishockey på 50-tallet. 6 NM-titler var fasit for Gamlebyen før med sin første kongepokal i 1960. Krumtappen i det nye mesterlaget var kaptein Tor «Jern-Gustav» Gundersen som også ble Vålerengas første vinner av «Gullpucken», norsk ishockeys høyeste utmerke. Andre VIF-legender som var med å innlede klubbens første gullalder var Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen og Terje «Henger´n» Hellerud. At de samme tre var med også da VIF tok sitt første Norgesmesterskap i fotball 5 år seinere. I 1965 innledet Vålerengen sin utrolige rekke med 7 strake Norgesmesterskap fram til 1971.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

1981/82 sesongen vant VIF sin 12. kongepokal den første på 10 år. Blant profilene den gang var den finske superstjernen Ilkka Kaarna (som fortsatt har klubbrekorden med sin 60 mål i 81/82) og Geir Myhre, vant Gullpucken samme sesong. VIF vant NM-gull i 1985, 1987 og 1988 Seriemesterskap i 1980, 1982, 1985 og 1988.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Med Geir Myhre som hovedtrener, vant VIF finalen over Furuset, Stjernen og igjen Furuset. VIF ble seriemester i 1995/1996 men tapte finalen. Etter fem år med semifinale tap mot Lillehammer og et semifinaletap og tre finaletap mot Storhamar Dragons, kom den 19. kongepokalen sesongen 1997/98. Med Roy Johansen som ny trener, ble VIF norgesmester og seriemester to ganger på rad over Storhamar Dragons.

Jordal Amfi ble påbygd og fikk dagens utseende og innredning i forbindelse med A-VM i ishockey i 1999.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter finaletap mot Storhamar Dragons i 2000, kom et nytt NM-gull mot Frisk Asker 2001. I 2001-2002 begynte Vålerenga nok en snuoperasjon, denne gang for å fornorske spillerstallen. I 2002 feiret VIF 90 år, og høsten 2002 ble spillerstallen ble kraftig forsterket med norske landslagsspillere som ble hentet hjem fra svenske klubber, egne juniorer fra de ferske dobbeltmesterne som fikk sjansen på A-laget og en potensiell poengkonge i den svenske skarpskytteren Joakim Backlund. Marius Rath og Øystein Olsen gjorde comeback etter et par hvileår. For første gang i historien vant Vålerenga en kongepokal utenfor Oslo, ettersom den fjerde og siste kampen ble spilt i Hamar OL-amfi. 2003/2004 ble VIF nr. to i serien og tapte finalen 1-2 mot Storhamar Dragons i den syvende og avgjørende finalen i Hamar OL-amfi som takk for sist. 2004-05 Det var sesongen hvor NHL ble rammet av lockout og hvor hundrevis av av transatlantiske proffer dro til Europa for å spille hockey. For Vålerengas del kom forsterkningene sent, men godt. VIF laget lå på nedre halvdel av tabellen nesten hele høsten, før overgangsvinduet gikk mot stengetid i desember. Men i løpet av julemåneden falt brikkene på plass én etter èn. Hjemvendte Anders Myrvold og Morten Ask fikk selskap av Chris Mason (Nashville), Scott Hartnell (Nashville) og Travis Brigley (Colorado), mens Vladimir Machulda sluttet seg til troppen fra finsk liga. Vålerenga ble først seriemesterskapet, før den 23. NM-tittelen med finaleserie mot TIK. Foran sesongen 2006/07 fikk Espen «Shampo» Knutsen hovedansvaret som trener for A-laget, og med Sven-Arild Olsen som ny assistent. Spillerstallen var nok en gang den med flest norske spillere i UPC-ligaen, etter 4-1 i kamper over erkerivalene fra Storhamar i NM-finalene 2007. 2007/2008 ble det seriesølv og tap i semifinalene mot erkerivalene fra Storhamar der de vant sitt 6. NM-gull over Frisk. sesongen 2008/09 ble VIF igjen NM-mestre for 26-gang 4-2 i kamper over Sparta.

2010-tallet[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2009-2010 ble VIF seriemestere, men tapte finalen mot Stavanger Oilers som tok sitt første NM-gull. Foran sesongen 2010-2011 meldte flere sentrale spillere overgang til Lørenskog Ishockeyklubb, sentrale spillere som Anders Fredriksen, Johnny Bruun, Kenneth Larsen, Tommy Lund, Jonas Olsson, Nicolai Brynisveen, brødrene Lars Erik Spets og Knut Henrik Spets. VIF endte på en 3. plass, to poeng foran Storhamar Dragons og fire poeng bak Stavanger Oilers i serien og kvartfinaletap mot rivalen Lørenskog Ishockeyklubb. Det medførte at VIF var ut av kvartfinalen i ishockey på første gang på 22 år.

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Norgesmesterskap (26)[rediger | rediger kilde]

1960, 1962, 1963, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1973, 1982, 1985, 1987, 1988, 1991, 1992, 1993, 1998, 1999, 2001, 2003, 2005, 2006, 2007, 2009

Seriemesterskap (29)[rediger | rediger kilde]

1962, 1963, 1964, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971,
1980, 1982, 1985, 1988, 1991, 1992, 1993, 1994, 1996, 1998,
1999, 2000, 2002, 2003, 2005, 2007, 2010, 2013, 2014

Flest Norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

Vinnere av Gullpucken[rediger | rediger kilde]

Spillerstall 2012/2013[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

 

Spillerstall 2011/2012[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

 

Spillerstall 2010/2011[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

 

Spillerstall 2009/2010[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

 

Spillerstall 2007/2008[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

 

Spillerstall 2006/2007[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

Spillerstall 2005/2006[rediger | rediger kilde]

Målvakter[rediger | rediger kilde]

 

Backer[rediger | rediger kilde]

 

Løpere[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]