Karismatisk kristendom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karismatisk kristendom, av gresk karisma "nådegave", betyr Åndens gaver som tungetale, profeti og helbredelse, er en form for kristendom. Pinsebevegelsen og litt senere Trosbevegelsen har typiskt karismatiske trekk, men karismatiske vekkelser kan også opptre i de etablerte kirkene.
Man pleier å skille mellom pinsebevegelsen, trosbevegelsen og den karismatiske bevegelsen. Alle tre er karismatiske rørelser fordi de betoner åndsdåp og nådegaver men de har ulik opphav i historien.
Innhold |
[rediger] Historie
Allerede på 200-tallet mente gnostiskt kristne å ha fått den karismatiske gaven å eie direkt inspirasjon gjennom den hellige ånd.
Moderne karismatisk kristendom er regnet å ha sin start omkring 1900, og deles gjerne i ulike deler/faser. Pinsebevegelsen kom i begynnelsen av 1900-tallet og splittet da mange frikirker av borgerlig karakter, mens den kirkelige kristendommen ble berørt i mindre grad. Trosbevegelsen dannes senere som en utbrytning fra Pinsebevegelsen. På 1960-tallet startet prester i USA å rapportere at de hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd. Den bevegelsen som dermed startet blant de etablerte kirkene er det som kalles karismatisk vekkelse. En annen sterk karismatisk vekkelsesbevegelse berørte Den katolske kirke fra 1960-tallet og framover.
[rediger] Utbredning
Det finnes over en halv milliard karismatikere i hele verden, som er ca. 9 prosent av jordens befolkning. Pinsebevegelsen utgjør ca 95 millioner av disse.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Institutt for Sjelesorg Modum Bad, Einar Lundbys stiftelse
- Akademisk tidsskrift om kristen karismatik
- Pinsebevegelsen i Norge (Av Terje Hegertun, fakultetslektor)
- Akademiske publikasjoner om den karismatiske bevegelsen (BIBSYS)
- Akademiske publikasjoner om karismatisk kristendom (BIBSYS)
- Hva er kristendom? (krever MS-Powerpoint)
- Om å ta ordet (PDF)
