Greg LeMond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arc en ciel.svg Greg LeMond
 Greg LeMond
LeMond i den gule ledertrøya
Tour de France 1990
Født 26. juni 1961
USA Lakewood
Rytterinformasjon
Disiplin Landeveissykling
Lag Lagt opp
Profesjonelle lag
1981–1983
1984
1985-1986
1987
1988
1989
1990-1992
1993-1994
Renault-Elf-Gitane
Renault
La Vie Claire
Toshiba-Look
PDM
ADR
Z
Gan
Meritter
VM Gull, landeveisritt (1983, 1989)
Tour de France Sammenlagt (1986, 1989, 1990)
Ungdomskonkurransen (1984)
5 etappeseire
Giro d'Italia 1 etappeseier
Andre Dauphiné Libéré (1983)

Giro d'Italia 1991, 13. etappe, Savigliano-Sestriere: LeMond med blå hjelm som nr fire fra venstre.

Gregory James «Greg» LeMond (født 26. juni 1961 i Lakewood, California) var en av verdens mestvinnende proffsyklister i årene 1984 til 1992.

LeMond vant Tour de France i 1986, 1989 og 1990, og er den første ikke-europeer – og så langt den eneste fra USA – som har vunnet det prestisjefylte etapperittet.[1]

Etter proffkarrieren var over har LeMond hatt en karriere som bedriftseier: han produserte en periode egne sykler og har vært aktiv i restaurantbransjen, fitnessindustrien og eiendomsbransjen. Han er også en markert forkjemper for antidopingarbeidet i idretten.

Liv og karriére[rediger | rediger kilde]

LeMond ble profesjonell i 1982. Han var en av de første amerikanerne som deltok i det europeiske proffsirkuset, og en av de første syklistene som nesten utelukkende konsentrerte seg om Tour de France. De andre rittene brukte han nærmest som trening.

1984–1985 Framgang[rediger | rediger kilde]

Under Tour de France 1984 var LeMond hjelperytter for Laurent Fignon, vant den hvite ungdomstrøya og endte på tredjeplass sammenlagt. Selv om han med dette hadde vist kapasitet til å vinne hele rittet, krevde lagledelsen i La Vie Claire at han var hjelperytter for kapteinen Bernard Hinault under Tour de France året etter. Hinault tok sin femte seier det året og LeMond endte på andreplass, bare 1:42 bak Hinault.

1986–1990 TdF x 3[rediger | rediger kilde]

Under Tour de France 1986 delte Hinault og LeMond kapteinsvervet i La Vie Claire. Etter 11 etapper lå LeMond fem minutter bak lederen Hinault som imidlertid kollapset i fjellene på 12. etappe, og snart var LeMond i ledelsen. Selv om de to rytterne passerte sammen over Alpe d’Huez – LeMond dyttet Hinault over som førstemann – var det klart at Hinault gjennom hele rittet kjørte aggressivt mot lagkameraten. LeMond, som bar den gule ledertrøyen og tilslutt vant, følte seg sveket, ikke minst siden Hinault hadde uttalt offentlig at han skulle hjelpe LeMond som takk for innsatsen året før.[2]

Høsten 1986 holdt et vådeskudd på å koste LeMond livet, men i 1989 stilte han igjen til start i Tour de France med håp om å komme inn blant de 20 beste og kanskje vinne en etappe. Før den siste etappen, en tempoetappe med målgang i Paris, lå LeMond på andreplass, 50 sekunder bak franske Laurent Fignon, vinner av Tour de France i 1983 og 1984. LeMond slo Fignon med 58 sekunder på etappen, og tok med det sin andre sammenlagtseier. Marginen på fattige 8 sekunder er fortsatt den minste i rittets historie.[1]

Etter 1989-sesongen inngikk LeMond en lukrativ tre-års kontrakt med Z-Tomasso,[3] et mye sterkere lag enn hans tidligere lag ADR. Lagkameratene Robert Millar, Eric Boyer og Ronan Pensec var alle meritterte TdF-ryttere. Tour de France 1990 begynte likevel problematisk for LeMond som måtte holde igjen så lenge lagkameraten Pensec bar den gule ledertrøya. Etterhvert tok LeMond inn på lederen Claudio Chiappucci og endte over to minutter foran ham i 20. etappe, den siste tempoetappen. LeMond vant TdF 1990 uten å ha vunnet en eneste enkeltetappe.[4]

1991–1994: Tilbakegang[rediger | rediger kilde]

LeMond vant Tour DuPont i 1992 og dette ble hans siste seier i et stort ritt. Han brøt under Tour de France 1992,[5] dels på grunn av problemer allerede før rittet startet.[6] Selv uttalte at han brøt på grunn av alvorlige problemer med gnagsår, men innrømmet også at han ikke klatret som tidligere og ikke følte seg i like bra slag som vanlig.[7]

Vinteren etter trente LeMond intensivt uten at det førte til framgang i konkurranser. Under Giro d'Italia 1993 brøt han to dager før finaleetappen. Han lå da som tredje siste i sammenlagtkonkurransen. Senere i sesongen var han for utmattet til å starte i Tour de France.[8] Etter sesongslutt søkte LeMond psykologhjelp hos Adrie Van Diemen for å forbedre treningsmetodene og tok som resultat av det i bruk watt-måler for å overvåke formen.[9]

Tross en vinter hvor han fulgte moderne treningsmetoder, blant annet med mer styrketrening, klarte ikke LeMond å henge med de beste under Tour de France 1994. Han brøt etter første uke av rittet, før fjelletappene var begynt og annonserte i desember samme år at han han la opp. Grunnene til LeMonds problemer er ikke helt klarlagt, selv oppgav han mitokondriell myopati[N 1] som årsak.[10] I 2007 spekulerte han i om grunnen kunne være en kombinasjon av overtrening og blyforgiftning fra de 35 blyhaglene han gikk med i kroppen.[11][12]

LeMond på en karbonsykkel under Tour de France 1991

LeMond regnet med at den økende EPO-bruken i sykkelsporten bidro til manglende framgang. Han uttalte at syklingen hadde endret seg, hastighetene var økt og han var blitt sjanseløs mot syklister han tidligere slo greit.[13] Videre fortalte han at den belgiske legen Yvan Van Mol i 1994 fortalte at det ikke var noe galt med ham, men at han måtte kontakte Michele Ferrari om han ønsket å fortsette å vinne. LeMond nektet imidlertid å bloddope seg; siden han hadde det høyeste oksygenopptaket mente han at han burde kunne slå hvem som helst, men det viste seg å ikke være riktig lengre.[14] LeMond la ikke all skyld på den økende dopingbruken i sykkelsporten, men fortalte i 1999 at etter jaktulykken var han utslitt stort sett hele tiden.[15]

Etter sykkelkarrieren[rediger | rediger kilde]

Som aktiv syklist tok LeMond i bruk en rekke teknologiske nyvinninger, eksempelvis karbonfibre i sykler, aerodynamisk styre og tempohjelm. Senere produserte han sykler av merket LeMond Racing Cycles til firmaet gikk overende. Den amerikanske sykkelprodusenten Trek markedsførte i 13 år merket LeMond Bicycles, men blant annet på grunn av Treks sponsing av Lance Armstrong og LeMonds kompromissløse holdning mot doping, endte samarbeidet i søksmål og motsøksmål.[16]

Antidopingarbeid og kontroverser[rediger | rediger kilde]

LeMond taler under under konferansen Play the Game 2009

LeMond har lenge vært aktiv i arbeidet mot dopingen i idretten. Den første offentlige anti-dopinguttalelsen hans kom etter seieren i Tour de France 1989, da han uttrykte bekymring fordi at lagledelsen insisterte på at han skulle bruke testosteron.[17] Større oppmerksomhet ble det i 2001 da LeMond uttrykte tvil om Lance Armstrong var ren etter at Armstrongs kontakt med Michele Ferrari var blitt kjent.[18][19][20] LeMond ble utsatt for en intens kritikk for sine uttalelser og var i en årrekke Armstrongs fremste hatobjekt.[21]

LeMond har flere ganger stilt spørmål ved kontakten mellom ryttere og uetiske idrettsleger som Ferrari,[22] og har påpekt at sykkelproffer som bruker dopingpreparater er ofre på lik linje med laboratorierotter.[23]

LeMond har kritisert UCI og presidenten Pat McQuaid for unnfallenhet. I desember 2012 krevde LeMond en utskifting av UCIs ledelse og hevdet at det var nå eller aldri om en ville få sykkelsporten opp av dopingsumpen. Han tilbød seg å gå inn i ledelsen for å være med å gjøre organisasjonen mer demokratisk og gjennomsiktig, og lete etter den beste langsiktige kandidaten.[24]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abt, Samuel "LeMond: The Incredible Comeback" (1990) Random House, New York, NY, ISBN 9780394589768
  • LeMond, Greg and Gordis, Kent "Greg LeMond's Complete Book of Bicycling" (1987) Putnam Publishing Group, New York, NY ISBN 0399132295
  • McGann, Bill and McGann, Carol "The Story of the Tour de France, Vol 2" (2008) Dog Ear Publishing, Indianapolis, IN ISBN 1598586084

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Greg LeMond – bilder, video eller lyd

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Mitokondriell myopati er en tilstand der mitokondriene brytes ned slik at musklene ikke får tilstrekkelig energi.
Referanser
  1. ^ a b E.M. Swift (25. desember 1989). «Le Grand LeMond». Sports Illustrated. Besøkt 18. januar 2013. 
  2. ^ «An American Takes Paris: Pushed to the limit by Bernard Hinault, Greg LeMond (in yellow) rode to a historic win in the Tour de France». SportsIllustrated.CNN.com. 4. august 1986. 
  3. ^ «LeMond Is Honored as Sportsman of Year». Los Angeles Times. 24. desember 1989. Besøkt 18. januar 2013. «He parlayed his success into the richest contract in his sport's history, a three-year, $5.5 million deal with France's "Z" cycling team.» 
  4. ^ «Bike Race Info, 1990 Tour De France». 
  5. ^ «1992 Tour de France – Results, stage details, photos and history». 1992 Tour de France. Bike Race Info. Besøkt 18. januar 2013. «Greg LeMond, tortured with saddle sores, could take no more and abandoned.» 
  6. ^ LeMond, Greg (2. juli 2010). «The art of peaking for the Tour de France». Greg LeMond Blog. Cyclingnews.com. Besøkt 18. januar 2013. «Imagine suffering from the worst jet lag the day before the Tour began. That's basically how I felt. I started the 1992 Tour de France more tired than I felt at any the end of any of the other Tours that I completed. I am not sure what was worse, the loss of a night's sleep or the worry over the lost sleep. Not the way to begin a Tour.» 
  7. ^ «My climbing is not like usual. I've climbed much better in the past Tours. This year I'm just not feeling my usual self.»: Brunner, Steven (18. juli 1992). «CYCLING TOUR DE FRANCE : LeMond Doesn't Have the Zip». Los Angeles Times. Besøkt 18. januar 2013. 
  8. ^ Abt, Sam (19. november 1993). «LeMond Begins Uphill Grind Toward '94». New York Times. Besøkt 18. januar 2013. «A suffering LeMond withdrew from the Giro d'Italia and went home to Minnesota to mend. Then, in July, he fell while riding across a railroad track and broke the scaphoid bone in his right wrist, ending his season.» 
  9. ^ Friebe, Daniel (7. januar 2008). «Procycling talks to Greg LeMond». ProCycling. Besøkt 18. januar 2013. «I look at the number of watts I'm producing more than anything else. I'm really into quality over quantity. Adrie Van Diemen was my guide on that.» 
  10. ^ "Greg LeMond Ending Career," Samuel Abt, International Herald Tribune, December 3, 1994
  11. ^ Procycling, January 2008, appeared December 2007
  12. ^ Ian O'Riordon (6. juni 2009). «Even Relentless Fighter Now Sees Cycling as a Lost Cause». The Irish Times. Arkivert fra originalen 22. oktober 2012. 
  13. ^ «Something had changed in cycling. The speeds were faster and riders that I had easily out performed were now dropping me. At the time, the team I was on, Team Z, became more and more demanding, more and more concerned ...»: LeMond, Greg (22. juli 2010). «The art of peaking for the Tour de France». Greg LeMond Blog. Cyclingnews.com. Besøkt 18. januar 2013. «From all outside appearances, one might believe there was some reason for concern. The reality was that my ability and desire had not changed.» 
  14. ^ Gifford, Bill (30. juni 2008). «Greg LeMond vs. The World». Men's Journal. Besøkt 18. januar 2013. «At the time, he blamed himself ... LeMond trained harder than he ever had in his life and changed his diet, but nothing worked ... Finally he went to see a Belgian doctor named Yvan Van Mol. " 'There's nothing wrong with you, Greg,' " LeMond says the doctor told him. " 'If you're going to compete today, you've got to go see Ferrari.' " ... But LeMond refused: Greg LeMond didn't need anything the Italian doctor could provide. He had the highest VO2 max, and he could still beat everyone. Except he couldn't. In 1994 he struggled to keep up on the flat stages ...» 
  15. ^ Abt, Sam (19. juli 1999). «LeMond Glances Backward From the Top of Alpe d'Huez». New York Times. Besøkt 18. januar 2013. «LeMond always did like to have a good time, to enjoy the food and wine along the way to winning the Tour de France three times, in 1986, '89 and '90. He might have won a few more but — in a similarity to Lance Armstrong's diagnosis of cancer in 1996 — lost more than a season after he was shot and nearly killed in a hunting accident in 1987.» 
  16. ^ Vinton, Nathaniel (7. september 2009). «Greg LeMond's lawsuit against Trek is about more than broken promises – it's about Lance, too». New York Daily News. Besøkt 18. januar 2013. «Seven years later, Burke was forced to give up on peacemaking; a month after LeMond's lawsuit landed on Trek's doorstep, the company countersued LeMond on April 14, 2008. It was the official end of a lucrative deal – the partnership reportedly earned Trek more than $100 million since it began in 1995 ($5 million of that, reportedly, going to LeMond himself).» 
  17. ^ Harvey, Randy (25. juli 1989). «Drug Use Said to Concern LeMond : Attorney Claims Dutch Team Wanted Cyclist to Try Testosterone». Los Angeles Times. Besøkt 18. januar 2013. «LeMond was particularly bothered by the team's insistence that he use testosterone, a naturally produced male hormone that some cyclists believe will replenish their strength when injected into their systems. Cyclists are penalized if an excessive amount of testosterone is discovered in their urine samples during drug tests.» 
  18. ^ Slater, Matt (29. november 2012). «Greg LeMond joins Change Cycling Now to clean up the sport». BBC. Besøkt 18. januar 2013. 
  19. ^ Fotheringham, William (29. juli 2001). «Drugs issue refuses to go away due to winner's Ferrari links». The Guardian. Besøkt 18. januar 2013. 
  20. ^ «Two champions – Armstrong surprised, upset by LeMond's comments». Sports Illustrated. 2. august 2001. Besøkt 18. januar 2013. 
  21. ^ Jeg så ingen tegn til at Lance Armstrong virkelig angrer, sier Greg LeMond., Aftenposten.no 18. januar 2013, besøkt 19. januar 2013
  22. ^ «USADA issues lifetime bans to del Moral, Ferrari and Marti». Cycling Weekly. 
  23. ^ Greg LeMond - 'Cycling is dying through Drugs' at Play the Game Conference, 27:00 and 44:00 Play the Game Conference, Coventry University, 2009 Jun 12, besøkt 18. januar 2013
  24. ^ «It is now or never to act. After the earthquake caused by the Armstrong case, another chance will not arise. I am willing to invest to make this institution more democratic, transparent and look for the best candidate in the longer term.»: Seaton, Matt. «Is Greg LeMond the right choice to challenge for the UCI presidency?». The Guardian. Besøkt 18. januar 2013.