Tour de France 1913

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tour de France 1913
Tour de France 1913
Detaljer
Dato 29. juni-27. juli 1913
Utgave 11
Etapper 15
Distanse 5388 km
Startby Frankrike Paris
Målby Frankrike Paris
Snitthastighet 26.715 km/h
Resultater
Jersey yellow.svg Vinner Belgia Philippe Thys
0002. plass Frankrike Gustave Garrigou
0003. plass Belgia Marcel Buysse
1912000000000000001914

Tour de France 1913 var den 11. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 29. juni til 27. juli.

Rittet ble vunnet av Philippe Thys foran Gustave Garrigou og Marcel Buysse. Dette var første gang to belgiere kom på pallen. Marcel Buysse endte på tredjeplass, men vant hele seks etapper. Tidligere Tour de France-vinner Francois Faber vant to etapper. Thys vant rittet med en margin på 8 min og 37 sek til nr. 2 og over 3 og en halv time til nr. 3.

Endringer fra 1912[rediger | rediger kilde]

I 1905 hadde formatet til Tour de France blitt endret til et poengsystem for å forhindre juks. I 1912 arbeidet dette systemet i mot Eugène Christophe som kunne ha vunnet rittet uten. Han ville ledet til og med siste etappe. Systemet hadde favorisert tidligere vinnere. Arrangøren endret systemet tilbake til et tidssystem hvor sammenlagttid på etappene avgjorde vinneren.

For første gang ble ruten lagt i motsatt retning av tidligere. Rittet hadde alltid gått med klokken tidligere, dette var første gangen det ikke gjorde det.

Den første afrikanske syklisten deltok i 1913: Ali Neffati fra Tunisia ble oppdaget av rittdirektør Henri Desgrange, og ble senere en del av arrangørteamet til Tour de France.

Rittdetaljer[rediger | rediger kilde]

Philippe Thys etter å ha vunnet rittet.

I 1913 startet 6 tidligere vinnere av Tour de France (Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, François Faber, Octave Lapize, Gustave Garrigou og Odile Defraye, det største antallet noen sinne. På de første etappene skjedde lite. Syklistene prøvde å spare krefter til Pyreneene[1]. Tidligere vinner Octave Lapize brøt rittet under tredje etappe fordi han følte han ikke var i god nok form. Den avgjørende etappen ble den 6. Ved starten av etappen ledet Odile Defraye, men han falt tidlig av. Eugène Christophe var først, men over Col du Tourmalet ble sykkelen hans ødelagt og ubrukelig.[2] Han gikk mer enn 10 km til nærmeste landsby.[3] Etter en lang periode fikk han endelig reparert sykkelen sin, men kjørte i mål 3 timer og 50 minutter bak etappevinner Philippe Thys. Marcel Buysse som ledet rittet, fikk mekaniske problemer som ødela hans sjanser til å vinne.

Da Petit-Breton måtte bryte rittet på en av de siste etappene var det kun Philippe Thys som kunne vinne rittet og han vant klart. Philippe Thys krasjet alvorlig på en etappe og besvimte. Da han ble bevisst igjen, fikk han hjelp til å fikse sykkelen. Hjelp var ulovlig i 1913, men Thys fikk kun en tidsstraff på 10 minutter, noe som gjorde at han fremdeles var over åtte minutter foran nr. 2.

Etapperesultater[rediger | rediger kilde]

Etapperesultater[4][5]
Etappe Dato Rute Terreng Lengde Vinner Leder
1 29. juni Frankrike ParisFrankrike Le Havre Flat 388 km Italia Giovanni Micheletto (ITA) Italia Giovanni Micheletto (ITA)
2 1. juli Frankrike Le HavreFrankrike Cherbourg Flat 364 km Belgia Jules Masselis (BEL) Belgia Jules Masselis (BEL)
Belgia Alfons Lauwers (BEL)
Belgia Marcel Buysse (BEL)
Belgia Odile Defraye (BEL)
3 3. juli Frankrike CherbourgFrankrike Brest Flat 405 km Frankrike Henri Pelissier (FRA) Belgia Odile Defraye (BEL)
4 5. juli Frankrike BrestFrankrike La Rochelle Flat 470 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Odile Defraye (BEL)
5 7. juli Frankrike La RochelleFrankrike Bayonne Flat 379 km Belgia Henri Van Lerberghe (BEL) Belgia Odile Defraye (BEL)
6 9. juli Frankrike BayonneFrankrike Bagnères-de-Luchon Fjelletappe 326 km Belgia Philippe Thys (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)
7 11. juli Frankrike Bagnères-de-LuchonFrankrike Perpignan Fjelletappe 324 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Marcel Buysse (BEL)
8 13. juli Frankrike PerpignanFrankrike Aix-en-Provence Flat 325 km Frankrike Gustave Garrigou (FRA) Belgia Marcel Buysse (BEL)
9 15. juli Frankrike Aix-en-ProvenceFrankrike Nice Fjelletappe 356 km Belgia Firmin Lambot (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)
10 17. juli Frankrike NiceFrankrike Grenoble Fjelletappe 333 km Luxembourg Francois Faber (LUX) Belgia Philippe Thys (BEL)
11 19. juli Frankrike GrenobleSveits Genève Fjelletappe 325 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)
12 21. juli Sveits GenèveFrankrike Belfort Fjelletappe 335 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)
13 23. juli Frankrike BelfortFrankrike Longwy Fjelletappe 325 km Luxembourg François Faber (LUX) Belgia Philippe Thys (BEL)
14 25. juli Frankrike LongwyFrankrike Dunkerque Flat 393 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)
15 27. juli Frankrike DunkerqueFrankrike Paris Flat 340 km Belgia Marcel Buysse (BEL) Belgia Philippe Thys (BEL)

Resultater sammenlagt[rediger | rediger kilde]

Sammenlagt (1–10)[4]
Plass Rytter Sponsor Tid
1 Belgia Philippe Thys (BEL) Peugeot 197h 54' 00"
2 Frankrike Gustave Garrigou (FRA) Peugeot +8' 37"
3 Belgia Marcel Buysse (BEL) Peugeot +3h 30' 55"
4 Belgia Firmin Lambot (BEL) Griffon +4h 12' 45"
5 Luxembourg François Faber (LUX) Peugeot +6h 26' 04"
6 Belgia Alfons Spiessens (BEL) J.B. Louvet +7h 57' 52"
7 Frankrike Eugène Christophe (FRA) Peugeot +14h 06' 35"
8 Italia Camillo Bertarelli (ITA) +16h 21' 38"
9 Belgia Joseph Vandaele (BEL) J.B. Louvet +16h 39' 53"
10 Frankrike Emile Engel (FRA) Peugeot +16h 52' 34"

Andre konkurranser[rediger | rediger kilde]

Camillo Bertarelli, nr 8 sammenlagt, vant «isolés»-kategorien. «Isolés»-kateogrien var for ryttere uten lag eller sponsor. Philippe Thys vant meilleur grimpeur, som var den uoffisielle klatretrøya.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1913: Philippe Thys wint na machtsvertoon van Marcel Buysse. tourdefrance.nl (19 March 2003). Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12 May 2009.
  2. ^ 6ème étape - Bayonne-Luchon (French). Memoire du Cyclisme. Arkivert fra originalen 03 May 2009. Besøkt 12 May 2009.
  3. ^ Tom James (14 August 2003). 1913: Eugène Christophe, Ste. Marie de Campan and the forge. VeloArchive. Besøkt 12 May 2009.
  4. ^ a b 11ème Tour de France 1913 (French). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12 May 2009.
  5. ^ Arian Zwegers. Tour de France GC Top Ten. CVCC. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12 May 2009.