Tour de France 1913

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 1913
Detaljer
Dato29. juni-27. juli 1913
Utgave11
Etapper15
Distanse5388 km
StartbyFrankrikes flagg Paris
MålbyFrankrikes flagg Paris
Snitthastighet26.715 km/h
Resultater
VinnerBelgias flagg Philippe Thys
0002. plassFrankrikes flagg Gustave Garrigou
0003. plassBelgias flagg Marcel Buysse
← 1912000000000000001914 →

Tour de France 1913 var den 11. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 29. juni til 27. juli.

Rittet ble vunnet av Philippe Thys foran Gustave Garrigou og Marcel Buysse. Dette var første gang to belgiere kom på pallen. Marcel Buysse endte på tredjeplass, men vant hele seks etapper. Tidligere Tour de France-vinner Francois Faber vant to etapper. Thys vant rittet med en margin på 8 min og 37 sek til nr. 2 og over 3 og en halv time til nr. 3.

Endringer fra 1912[rediger | rediger kilde]

I 1905 hadde formatet til Tour de France blitt endret til et poengsystem for å forhindre juks. I 1912 arbeidet dette systemet i mot Eugène Christophe som kunne ha vunnet rittet uten. Han ville ledet til og med siste etappe. Systemet hadde favorisert tidligere vinnere. Arrangøren endret systemet tilbake til et tidssystem hvor sammenlagttid på etappene avgjorde vinneren.

For første gang ble ruten lagt i motsatt retning av tidligere. Rittet hadde alltid gått med klokken tidligere, dette var første gangen det ikke gjorde det.

Den første afrikanske syklisten deltok i 1913: Ali Neffati fra Tunisia ble oppdaget av rittdirektør Henri Desgrange, og ble senere en del av arrangørteamet til Tour de France.

Rittdetaljer[rediger | rediger kilde]

Philippe Thys etter å ha vunnet rittet.

I 1913 startet 6 tidligere vinnere av Tour de France (Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, François Faber, Octave Lapize, Gustave Garrigou og Odile Defraye, det største antallet noen sinne. På de første etappene skjedde lite. Syklistene prøvde å spare krefter til Pyreneene[1]. Tidligere vinner Octave Lapize brøt rittet under tredje etappe fordi han følte han ikke var i god nok form. Den avgjørende etappen ble den 6. Ved starten av etappen ledet Odile Defraye, men han falt tidlig av. Eugène Christophe var først, men over Col du Tourmalet ble sykkelen hans ødelagt og ubrukelig.[2] Han gikk mer enn 10 km til nærmeste landsby.[3] Etter en lang periode fikk han endelig reparert sykkelen sin, men kjørte i mål 3 timer og 50 minutter bak etappevinner Philippe Thys. Marcel Buysse som ledet rittet, fikk mekaniske problemer som ødela hans sjanser til å vinne.

Da Petit-Breton måtte bryte rittet på en av de siste etappene var det kun Philippe Thys som kunne vinne rittet og han vant klart. Philippe Thys krasjet alvorlig på en etappe og besvimte. Da han ble bevisst igjen, fikk han hjelp til å fikse sykkelen. Hjelp var ulovlig i 1913, men Thys fikk kun en tidsstraff på 10 minutter, noe som gjorde at han fremdeles var over åtte minutter foran nr. 2.

Etapperesultater[rediger | rediger kilde]

Etapperesultater[4][5]
Etappe Dato Rute Terreng Lengde Vinner Leder
1 29. juni Frankrikes flagg Paris – Frankrikes flagg Le Havre Flat 388 km Italias flagg Giovanni Micheletto (ITA) Italias flagg Giovanni Micheletto (ITA)
2 1. juli Frankrikes flagg Le Havre – Frankrikes flagg Cherbourg Flat 364 km Belgias flagg Jules Masselis (BEL) Belgias flagg Jules Masselis (BEL)
Belgias flagg Alfons Lauwers (BEL)
Belgias flagg Marcel Buysse (BEL)
Belgias flagg Odile Defraye (BEL)
3 3. juli Frankrikes flagg Cherbourg – Frankrikes flagg Brest Flat 405 km Frankrikes flagg Henri Pelissier (FRA) Belgias flagg Odile Defraye (BEL)
4 5. juli Frankrikes flagg Brest – Frankrikes flagg La Rochelle Flat 470 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Odile Defraye (BEL)
5 7. juli Frankrikes flagg La Rochelle – Frankrikes flagg Bayonne Flat 379 km Belgias flagg Henri Van Lerberghe (BEL) Belgias flagg Odile Defraye (BEL)
6 9. juli Frankrikes flagg Bayonne – Frankrikes flagg Bagnères-de-Luchon Fjelletappe 326 km Belgias flagg Philippe Thys (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
7 11. juli Frankrikes flagg Bagnères-de-Luchon – Frankrikes flagg Perpignan Fjelletappe 324 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Marcel Buysse (BEL)
8 13. juli Frankrikes flagg Perpignan – Frankrikes flagg Aix-en-Provence Flat 325 km Frankrikes flagg Gustave Garrigou (FRA) Belgias flagg Marcel Buysse (BEL)
9 15. juli Frankrikes flagg Aix-en-Provence – Frankrikes flagg Nice Fjelletappe 356 km Belgias flagg Firmin Lambot (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
10 17. juli Frankrikes flagg Nice – Frankrikes flagg Grenoble Fjelletappe 333 km Luxembourgs flagg Francois Faber (LUX) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
11 19. juli Frankrikes flagg Grenoble – Sveits’ flagg Genève Fjelletappe 325 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
12 21. juli Sveits’ flagg Genève – Frankrikes flagg Belfort Fjelletappe 335 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
13 23. juli Frankrikes flagg Belfort – Frankrikes flagg Longwy Fjelletappe 325 km Luxembourgs flagg François Faber (LUX) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
14 25. juli Frankrikes flagg Longwy – Frankrikes flagg Dunkerque Flat 393 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
15 27. juli Frankrikes flagg Dunkerque – Frankrikes flagg Paris Flat 340 km Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)

Resultater sammenlagt[rediger | rediger kilde]

Sammenlagt (1–10)[4]
Plass Rytter Sponsor Tid
1 Belgias flagg Philippe Thys (BEL) Peugeot 197h 54' 00"
2 Frankrikes flagg Gustave Garrigou (FRA) Peugeot +8' 37"
3 Belgias flagg Marcel Buysse (BEL) Peugeot +3h 30' 55"
4 Belgias flagg Firmin Lambot (BEL) Griffon +4h 12' 45"
5 Luxembourgs flagg François Faber (LUX) Peugeot +6h 26' 04"
6 Belgias flagg Alfons Spiessens (BEL) J.B. Louvet +7h 57' 52"
7 Frankrikes flagg Eugène Christophe (FRA) Peugeot +14h 06' 35"
8 Italias flagg Camillo Bertarelli (ITA) — +16h 21' 38"
9 Belgias flagg Joseph Vandaele (BEL) J.B. Louvet +16h 39' 53"
10 Frankrikes flagg Emile Engel (FRA) Peugeot +16h 52' 34"
Sammenlagt (11–25)
Plass Rytter Sponsor Tid
11 Frankrikes flagg Louis Trousselier (FRA) J.B. Louvet +18h 11' 13"
12 Frankrikes flagg Jules Deloffre (FRA) — +18h 31' 31"
13 Italias flagg Clemente Canepari (ITA) J.B. Louvet +19h 11' 13"
14 Belgias flagg Paul Deman (BEL) Automoto +19h 27' 02"
15 Frankrikes flagg Vincent Dhulst (FRA) — +20h 10' 12"
16 Belgias flagg Louis Petitjean (BEL) — +22h 00' 27"
17 Frankrikes flagg Paul Hostein (FRA) Peugeot +25h 41' 06"
18 Belgias flagg Maurice Leliaert (BEL) — +26h 18' 25"
19 Frankrikes flagg Jean Alavoine (FRA) Peugeot +27h 43' 47"
20 Italias flagg Giuseppe Contesini (ITA) — +30h 37' 34"
21 Belgias flagg Louis Coolsaet (BEL) — +31h 46' 50"
22 Belgias flagg Achille De Smet (BEL) — +54h 44' 07"
23 Sveits’ flagg Charles Dumont (SUI) — +64h 33' 55"
24 Italias flagg Celidonio Morini (ITA) — +76h 31' 47"
25 Frankrikes flagg Henri Alavoine (FRA) — +76h 55' 52"

Andre konkurranser[rediger | rediger kilde]

Camillo Bertarelli, nr 8 sammenlagt, vant «isolés»-kategorien. «Isolés»-kateogrien var for ryttere uten lag eller sponsor. Philippe Thys vant meilleur grimpeur, som var den uoffisielle klatretrøya.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «1913: Philippe Thys wint na machtsvertoon van Marcel Buysse». tourdefrance.nl. 19. mars 2003. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009.  Arkivert 20090514195753 hos WebCite
  2. ^ «6ème étape - Bayonne-Luchon» (fransk). Memoire du Cyclisme. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009. 
  3. ^ Tom James (14. august 2003). «1913: Eugène Christophe, Ste. Marie de Campan and the forge». VeloArchive. Besøkt 12. mai 2009. 
  4. ^ a b «11ème Tour de France 1913» (fransk). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009. 
  5. ^ Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tour_de_France_1913&oldid=23929497»