Lodde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lodde
Lodde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mallotus villosus
Müller, 1776
Norsk(e) navn: lodde
Hører til: krøkler,
krøklefisker,
egentlige beinfisker
Habitat: hav
Utbredelse: arktiskt sirkumpolar

Lodde (Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen krøklefisker. Den kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt faks-lodde) i gytetida får «hårete» skjell (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90 %) dødelighet etter gyting.

Lodde er en arktisk art. Selv om det i Norge finnes lokale loddebestander langs kysten i Nord-Norge er det først og fremst i de arktiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av Nord-Norge for å gyte.

Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårlig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting.

Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for grønlandssel og sjøfugl som krykkje.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende sild og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i 1983.

Silda blir i Barentshavet til den er om lag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i 1984 og 1985. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96 % i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0,1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter 1983, og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i 1993 og 2003 og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008.

Fisket etter lodde ble gjenåpnet 26. januar 2009 med en total kvote på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.[1] Norge har 60 % og Russland 40 %. 10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel.

Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det japanske markedet, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som industrifisk, dvs. i produksjon av fiskeolje og fiskemel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Loddefisket settes i gang kl 15:00». Fiskeribladet Fiskaren. 26. januar 2009. Besøkt 27. januar 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mallotus villosus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mallotus villosus – detaljert artsinformasjon