Halvdan Øysteinsson den gavmilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.[1]

Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170.

Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer.

I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.[2] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre.

Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»[3]

Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge.

I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det:

Og til tings
den tredje kongen
løynske Hel
or heimen baud
den gong då Halvdan
som på Holtan budde
lagnadens dom
lyda måtte
og på Borre
dei beste kjemper
hovdingen
i haug lagde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre: Ynglingesaga i Heimskringla (Snorres kongesagaer, bd I), Oslo 1979, side 37
  2. ^ Fotnote i Snorre: Ynglingesaga, side 37
  3. ^ Norrøne Bokverk, fjerde bind


Forgjenger:
 Øystein Halvdansson 
Konge av Vestfold
(ca. 780–ca. 800
utlukkende indikasjon)
Etterfølger:
 Gudrød Halvdansson Veidekonge 

Merk: Årstallene over er utelukkende løse indikasjoner.