Bey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bey (opprinnelig beg; arabisk: بك / bek; persisk og osmansk بگ / Beg eller Beyg) er et ord som betyr «høvding» eller «leder». Det har vært brukt som tittel i forskjellige sammenhenger. Varianter er beg og beigh.

I Tyrkia brukes ordet i dag i utstrakt grad som en høflig tiltaleform.