Stev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stev brukes særlig om to typer firelinjede enstrofinger kalt «gamlestev» og «nystev», og regnes til de lyriske sjangre. I tillegg blir «stev» brukt som synonym for «slåtterim» («slåttestev»). Omkved i for eksempel middelalderballader kan også kalles «stev»/«mellomsleng» eller «etterstev»/«ettersleng» avhengig av plassering i strofen. Ellers finner vi «stev» i sammensatte ord som «hermestev» – en form for ordtak særlig registrert i de nordiske landene.

Ordet stev skriver seg fra verbet å stave, eller substantivet stav, som peker mot antall tunge stavinger i strofen.

En kveder er en person som kan fremføre stev.

Gamlestev[rediger | rediger kilde]

Gammelstev regnes som den eldste stevtypen. Strofen har kun ett rimpar. Andre og fjerde linje rimer med enten enstavelses eller tostavelses enderim: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Rimene kan være halvrim (sol – jord), eller helrim (sol – gol). Mange av gamlestevene har også bokstavrim.

Flest gammelstev er bevart fra Setesdal og øvre Telemark, og mange av dem har noe ordtaksvorent over seg, slik som i dette Telemaks-stevet:

Fiskjen uti fagran votni
og ikkónni uppi tre.
Alle só heve dei makamænnar
men ingen só heve eg.

Gamlestev-strofen finner vi igjen i middelalderballader fra SkandinaviaFærøyeneIsland og de Britiske øyer, da gjerne omtalt som firelinja balladestrofe. Draumkvedet er en ballade som går i denne strofeforma. En del gamlestev er rester av middelalderballader der helheten er gått tapt.

Alle gamlestevmelodier kan brukes på alle gamlestevtekster.

Nystev[rediger | rediger kilde]

Nystev skriver seg antakelig fra rundt år 1700. Denne stevtypen er fastere i versrytmen en gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b. Nystevene ble (og blir) brukt til leilighetsdiktning (jamfør freestyling innen rap), og er de mest vanlige i stevjing eller stevleik. Versemålet er å finne hos diktere som bevisst lot seg inspirere av folkekulturen, bl.a. Aslaug Vaa, Arne Garborg og Aasmund Olavsson Vinje. Ivar Aasen brukte også nystevstrofen:

Til lags åt alle kann ingjen gjera
det er no gamalt og vil so vera
eg tykkjer støtt at det høver best
å hjelpa den som det trengjer mest.

Alle nystevtoner kan synges på de ulike nystevtekstene. En kuriositet er at mye hiphop-lyrikk er bygd opp som en rekke av nystev. Det vil si at mange tekster som vanligvis rappes, kan synges på nystevmelodier.

Slåttestev[rediger | rediger kilde]

Slåttestev eller mer presist slåtterim er kortere eller lengre stubber diktet på slåttemelodier. Her blir rytmen formet av slåtten, og kunne oppstå når slåtten ble tullet (trallet), for eksempel hvis det ikke var en spelemann til stede, og sangeren ville variere med tekst (jamfør joik). Noen ganger vokste stevene til lengre regler eller slåttestev-viser. Eksempel på et slåttestev som fins i ulike varianter fra hele hardingfeleområdet er:

Har du´kje hoppa, så hoppa du vel no,
var du´kje galen, så flaug du´kje so,
har du´kje vore i Hjartdal på Tho,
sulla, lulla, lulla-dio ... (etter hallingen Hopparen).

Etterstev[rediger | rediger kilde]

Etterstev er et synonym for et tilbakevendende omkved i ballader o.l.. Eksempel

Kilabukken min, ser du geita.

Hermestev[rediger | rediger kilde]

Hermestev eller wellerisme er benevnelse på en type ordtak av typen

«'Det var nære på,', sa mannen. Han ble skutt i nesa.»

På 1200-tallet lød dette ordtaket

«'Opt verdr slikt á sæ', kvad selr, var skotinn i auga.»

Hermestev er utbredt i Norden, men sjeldnere andre plasser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]