Støvlus

Støvlus
	Støvlus fra underordenen Psocomorpha
	Nomenklatur
	Psocoptera
	Populærnavn
	støvlus
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Lus
	Økologi
Antall arter:	ca. 50 i Norge; ca. 5 500 beskrevne i verden.
Habitat:	på land, på trær (bark) og berg, der det er lav, alger. I kjellere og i museum
Utbredelse:	kosmopolittisk
	Inndelt i

Støvlus (Psocoptera) er gruppe svært små insekter, noen arter kalles boklus. De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr.

De lever ikke av støv, men har trolig fått sitt navn fordi noen arter lever inne i hus og kjellere, ofte noe bortgjemt i støvete kroker. Navnet har kommet av at de spiser på organisk materiale og at de etterlater seg et fint støv, der de har gnaget. Opphavet til det latinske navnet Psocoptera, er fra gresk. Fra ordet psokos som betyr å gnage eller å gni. Den siste endelsen er ordet ptera som betyr vinge.

De eldste er kjent fra perm, 295 - 248 millioner år tilbake.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Støvlus er alle små insekter der ingen er lengre enn 10 mm. De fleste har vinger, men noen er vingeløse, det gjelder særlig arter som lever innendørs.

Støvlus kan ligne på bladlus, men kan skilles fra disse på vingenes ribbenett og særlig på de bitende munndelene. Bladlus tilhører nebbmunnene og har sugende munndeler, en snabel.

Kroppen har et mykt og lite herdet hudskjelett, fargene går fra lyst grått til mer gulbrunt. Brystet (thorax) er redusert og lite hos de vingeløse, men hos de vingede artene er det større og pukkelrygget, slik at hodet kommer langt fram og ned. Vingene har et karakteristisk og enkelt ribbenett, og holde taklagt bakover kroppen i hvile, noe de har felles med bladlusene. Støvlus har ikke noen kroppsvedheng eller utvekster på bakkroppen, som haletråder og lignende.

Hodet har en bred rund form. Antennene er lange og trådformet, de består vanligvis av 13 ledd, men det kan være flere, kanskje over 20 ledd. Fasettøynene er markerte og finnes på hodets sider, hos flere arter er fasettøynene noe utstående til siden. På hodet til de arter som har velutviklede vinger er det også tre punktøyne. Munnen er nedoverrettet og den har bitende munndeler som er spesialiserte på å gnage på underlaget. Overleppen (clypus) er stor og velutviklet, den buler ut og skjuler kraftige muskler som beveger munndelene.

Beina er godt utviklet til å løpe eller gå. Fotleddene består 2 eller 3 ledd hvor det ytterste er et kloledd med 2 klør. I familien Liposcelidae er baklåret lett gjenkjennelig, bredt og kraftig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene lever utendørs, men noen arter lever inne i hus og kjellere, der det er relativt høy luftfuktighet. Støvlus lever på trær, bergvegger og fuglereder. De gnager på planter, muggsopp, soppsporer, alger, lav, bark, døde dyr (tørket), papir og lignende.

Selv om flere arter har vinger, flyr de ikke mye, vanligvis går de heller rundt i en noe typisk, rykkvis gange.

Egg legges ofte sammenspunnet, i klumper eller i tråder, nær der maten finnes. Jomfrufødsel er ikke uvanlig.

Støvlus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. Nymfene må gjennom 6 stadier før de er fullt utviklet og kjønnsmodne (imago). De mangler et puppestadium (metamorfose). Vanligvis er det flere generasjoner i løpet av ett år.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Støvlus er vanligvis ikke regnet som hverken skadedyr eller nyttedyr. Siden de gnager på (lever av) dødt organisk materiale er de et fryktet dyr på museum og i insektsamlinger, der de under gunstige forhold kan formere seg og bli tallrike. De er avhengige av en nokså høy luftfuktighet for å leve og et støvlusangrep kan stoppes dersom luftfuktigheten reduseres. De trives ikke i et vanlig, tørt inneklima. Forekomst av støvlus i hus har vært knyttet til tilfeller av astma, men det er usikkert om dette skyldes støvlusene selv eller det faktum at der de trives er det gjerne høy fuktighet og mye muggsopper.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Støvlus, vingeløse og med «normale» øyne og baklår.

Støvlus, vingeløse og med små øyne og kraftige baklår.

Slektskapsforholdene mellom insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Støvlus ble på Linnaeus tid regnet til nettvingene, og i slekten Hemerobius (Bladlusløver). I dag er de en egen gruppe, og ikke regnet som nær slekt til nettvingene. De regnes ofte som de mest primitive av de Parametabole insektene. Det er mulig at støvlusene er en parafyletisk gruppe, og at en monofyletisk gruppe som omfatter alle støvlus-artene også ville omfatte alle artene av lus (Phthiraptera).

Det er 25 arter støvlus i Norge og omtrent 3 000 arter i verden, fordelt på 35 familier.

Denne oversikten er bare delvis skrevet i hierarkisk skrivemåte. Systematikken innen gruppen støvlus følger [1] .

Treliste

Insekter (Ectognatha)
- Vingede insekter (Pterygota)
  - Lus (Psocodea)
    - Støvlus (Psocoptera)
      - Underorden Trogiomorpha – 3 fotledd. Vingeløse, antennene har 22 - 50 ledd.
        familie Prionoglarididae
        
        familie Psyllipsocidae
        
        gruppe Atropetae
        familie Trogiidae – 3 fotledd. Vingeløse.
        
        familie Psoquillidae
        
        familie Lepidopsocidae
      - Underorden Troctomorpha – 2 eller 3 fotledd. Vingeløse, antennene har 15 - 17 ledd.
        gruppe Nanopsocetae
        familie Liposcelididae – 3 fotledd. Vingeløse. Kraftig baklår.
        boklus (Liposcelis simulans)
        
        familie Pachytroctidae
        
        familie Sphaeropsocidae
        
        gruppe pels- og fjærlus, Phthiraptera
        
        gruppe Amphientometae
        familie Amphientomidae
        
        familie Compsocidae
        
        familie Electrentomidae
        
        familie Musapsocidae
        
        familie Protroctopsocidae
        
        familie Troctopsocidae
      - Underorden Psocomorpha – De fleste har vinger som voksne. Antennene har 13 ledd.
        familie Archipsocidae
        
        gruppe Epipsocetae
        familie Cladiopsocidae
        
        familie Dolabellapsocidae
        
        familie Epipsocidae – 2 fotledd. Vinger.
        
        familie Ptiloneuridae
        
        familie Spurostigmatidae
        
        gruppe Caeciliusetae
        familie Asiopsocidae
        
        overfamilie Caeciliusoidea
        familie Amphipsocidae
        
        familie Caeciliusidae – 2 fotledd. Hår på vingeribber og vingekanter.
        
        familie Dasydemellidae
        
        familie Stenopsocidae – 2 fotledd. Vinger.
        
        gruppe Homilopsocidea
        familie Bryopsocidae
        
        familie Calopsocidae
        
        familie Philotarsidae – 3 fotledd. Vinger med hår blant annet på ribbenett.
        
        familie Pseudocaeciliidae
        
        familie Trichopsocidae
        
        familie Ectopsocidae
        
        familie Elipsocidae – 2 eller 3 fotledd.
        
        familie Lachesillidae – 2 fotledd. Helt hårløse vinger.
        
        familie Lesneiidae
        
        familie Mesopsocidae – 3 fotledd. Vingeløs hunn, hann med vinger.
        
        familie Peripsocidae – 2 fotledd. Vinger.
        
        familie Sabulopsocidae
        
        gruppe Psocetae
        familie Hemipsocidae
        
        familie Myopsocidae
        
        familie Psilopsocidae
        
        familie Psocidae – 2 fotledd. Vinger.