Støvlus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Støvlus
Støvlus fra underordenen Psocomorpha
Støvlus fra underordenen Psocomorpha
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psocoptera
Norsk(e) navn: støvlus
Hører til: lus,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 50 i Norge
ca. 5 500 beskrevne i verden.
Habitat: på land, på trær (bark) og berg, der det er lav, alger. I kjellere og i museum
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:

Støvlus (Psocoptera) er gruppe svært små insekter, noen arter kalles boklus. De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr.

De lever ikke av støv, men har trolig fått sitt navn fordi noen arter lever inne i hus og kjellere, ofte noe bortgjemt i støvete kroker. Navnet har kommet av at de spiser på organisk materiale og at de etterlater seg et fint støv, der de har gnaget. Opphavet til det latinske navnet Psocoptera, er fra gresk. Fra ordet psokos som betyr å gnage eller å gni. Den siste endelsen er ordet ptera som betyr vinge.

De eldste er kjent fra perm, 295 - 248 millioner år tilbake.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Støvlus er alle små insekter der ingen er lengre enn 10 mm. De fleste har vinger, men noen er vingeløse, det gjelder særlig arter som lever innendørs.

Støvlus kan ligne på bladlus, men kan skilles fra disse på vingenes ribbenett og særlig på de bitende munndelene. Bladlus tilhører nebbmunnene og har sugende munndeler, en snabel.

Kroppen har et mykt og lite herdet hudskjelett, fargene går fra lyst grått til mer gulbrunt. Brystet (thorax) er redusert og lite hos de vingeløse, men hos de vingede artene er det større og pukkelrygget, slik at hodet kommer langt fram og ned. Vingene har et karakteristisk og enkelt ribbenett, og holde taklagt bakover kroppen i hvile, noe de har felles med bladlusene. Støvlus har ikke noen kroppsvedheng eller utvekster på bakkroppen, som haletråder og lignende.

Hodet har en bred rund form. Antennene er lange og trådformet, de består vanligvis av 13 ledd, men det kan være flere, kanskje over 20 ledd. Fasettøynene er markerte og finnes på hodets sider, hos flere arter er fasettøynene noe utstående til siden. På hodet til de arter som har velutviklede vinger er det også tre punktøyne. Munnen er nedoverrettet og den har bitende munndeler som er spesialiserte på å gnage på underlaget. Overleppen (clypus) er stor og velutviklet, den buler ut og skjuler kraftige muskler som beveger munndelene.

Beina er godt utviklet til å løpe eller gå. Fotleddene består 2 eller 3 ledd hvor det ytterste er et kloledd med 2 klør. I familien Liposcelidae er baklåret lett gjenkjennelig, bredt og kraftig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene lever utendørs, men noen arter lever inne i hus og kjellere, der det er relativt høy luftfuktighet. Støvlus lever på trær, bergvegger og fuglereder. De gnager på planter, muggsopp, soppsporer, alger, lav, bark, døde dyr (tørket), papir og lignende.

Selv om flere arter har vinger, flyr de ikke mye, vanligvis går de heller rundt i en noe typisk, rykkvis gange.

Egg legges ofte sammenspunnet, i klumper eller i tråder, nær der maten finnes. Jomfrufødsel er ikke uvanlig.

Støvlus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. Nymfene må gjennom 6 stadier før de er fullt utviklet og kjønnsmodne (imago). De mangler et puppestadium (metamorfose). Vanligvis er det flere generasjoner i løpet av ett år.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Støvlus er vanligvis ikke regnet som hverken skadedyr eller nyttedyr. Siden de gnager på (lever av) dødt organisk materiale er de et fryktet dyr på museum og i insektsamlinger, der de under gunstige forhold kan formere seg og bli tallrike. De er avhengige av en nokså høy luftfuktighet for å leve og et støvlusangrep kan stoppes dersom luftfuktigheten reduseres. De trives ikke i et vanlig, tørt inneklima. Forekomst av støvlus i hus har vært knyttet til tilfeller av astma, men det er usikkert om dette skyldes støvlusene selv eller det faktum at der de trives er det gjerne høy fuktighet og mye muggsopper.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Støvlus, vingeløse og med «normale» øyne og baklår.
Støvlus, vingeløse og med små øyne og kraftige baklår.

Slektskapsforholdene mellom insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Støvlus ble på Linnaeus tid regnet til nettvingene, og i slekten Hemerobius (Bladlusløver). I dag er de en egen gruppe, og ikke regnet som nær slekt til nettvingene. De regnes ofte som de mest primitive av de Parametabole insektene. Det er mulig at støvlusene er en parafyletisk gruppe, og at en monofyletisk gruppe som omfatter alle støvlus-artene også ville omfatte alle artene av lus (Phthiraptera).

Det er 25 arter støvlus i Norge og omtrent 3 000 arter i verden, fordelt på 35 familier.

Denne oversikten er bare delvis skrevet i hierarkisk skrivemåte. Systematikken innen gruppen støvlus følger [1] .

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]