Støvlus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Støvlus
Støvlus fra underordenen Psocomorpha
Vitenskapelig(e) navn:	Psocoptera
Norsk(e) navn:	støvlus
Hører til:	lus, vingede insekter, insekter
Antall arter:	ca. 50 i Norge over 3 000 i verden.
Habitat:	på land, på trær (bark) og berg, der det er lav, alger. I kjellere og i museum
Utbredelse:	kosmopolittisk
Delgrupper:

Støvlus (Psocoptera) er gruppe svært små insekter, noen arter kalles boklus. De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr.

De lever ikke av støv, men har trolig fått sitt navn fordi noen arter lever inne i hus og kjellere, ofte noe bortgjemt i støvete kroker. Navnet har kommet av at de spiser på organisk materiale og at de etterlater seg et fint støv, der de har gnaget. Opphavet til det latinske navnet Psocoptera, er fra gresk. Fra ordet psokos som betyr å gnage eller å gni. Den siste endelsen er ordet ptera som betyr vinge.

De eldste er kjent fra perm, 295 - 248 millioner år tilbake.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 3 Skadedyr 4 Systematisk inndeling 5 Kilder 6 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

Støvlus er alle svært små insekter der ingen er lengre enn 5-6 mm. De fleste har vinger, men noen er vingeløse, det gjelder særlig arter som lever innendørs.

Støvlus kan ligne på bladlus, men kan skilles fra disse på vingenes ribbenett og særlig på den bitende munnen. Bladlus tilhører nebbmunnene og har sugende munndeler, en snabel.

Kroppen har et mykt og lite herdet husskjelett, fargene går fra lyst grått til mer gulbrunt. Frystet er redusert og lite hos de vingeløse, men hos de vingede artene er det større og pukkelrygget, slik at hodet kommer langt fram og ned. Vingene har et karakteristisk og enkelt ribbenett, og holde taklagt bakover kroppen i hvile, noe de har felles med bladlus. Støvlus har ikke noen kroppsvedheng eller utvekster på bakkroppen, som haletråder og lignende.

Hodet har en bred rund form. Antennene er lange og trådformet, de består vanligvis av 13 ledd, men det kan være flere, kanskje over 20 ledd. Fasettøynene er markerte og finnes på hodets sider, hos flere arter er fasettøynene noe utstående til siden. På hodet til de arter som har velutviklede vinger er det også tre punktøyne. Munnen er nedover rettet og den har bitende munndeler som er spesialiserte på å gnage på underlaget. Overleppen (clypus) er stor og velutviklet.

Beinene er godt utviklet til å løpe eller gå. Fotleddene består 2 eller 3 ledd hvor det ytterste er et kloledd med 2 klør. I familien Liposcelidae er baklåret lett gjenkjennelig, bredt og kraftig.

[rediger] Levevis

De fleste artene lever utendørs, men noen arter lever inne i hus og kjellere, der det er relativt høy luftfuktighet. Støvlus lever på trær, bergvegger og fuglereder. De gnager på planter, muggsopp, soppsporer, alger, lav, bark, døde dyr (tørket), papir og lignende.

Selv om flere arter har vinger, flyr de ikke mye, vanligvis går de heller rundt i en noe typisk, rykkvis gange.

Egg legges ofte sammenspunnet, i klumper eller i tråder, nær der maten finnes. Jomfrufødsel er ikke uvanlig.

Støvus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. Nymfene må gjennom 6 stadier før de er fullt utviklet og kjønnsmodne (imago). De mangler et puppestadium (metamorfose). Vanligvis er det flere generasjoner i løpet av ett år.

[rediger] Skadedyr

Støvlus er vanligvis ikke regnet som hverken skadedyr eller nyttedyr. Siden de gnager på (lever av) organisk materiale er de et fryktet dyr på museum og i insektsamlinger. Men under gunstige forhold kan de formere seg og bli tallrike. De er avhengige av en nokså høy luftfuktighet for å leve og et støvlusangrep kan stoppes dersom luftfuktigheten reduseres. De trives ikke i et vanlig inneklima.

[rediger] Systematisk inndeling

Slektskapsforholdene mellom insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Støvlus ble på Linnaeus tid regnet til nettvingene, og i slekten Hemerobius (Bladlusløver). I dag er de en egen gruppe, og ikke regnet som nær slekt til nettvingene. De regnes ofte som de mest primitive av de Parametabole insektene.

Det er 25 arter støvlus i Norge og omtrent 3 000 arter i verden, fordelt på 35 familier.

Denne oversikten er bare delvis skrevet i hierarkisk skrivemåte. Systematikken innen gruppen støvlus følger Ottesen, 1993, (se kilde).

• Insekter (Ectognatha)
  • Vingede insekter (Pterygota)
    • Lus (Psocodea)
      • Støvlus (Psocoptera)
        • Underorden Trogiomorpha - 3 fotledd. Vingeløse, antennene har 22 - 50 ledd.
          • familie Trogiidae - 3 fotledd. Vingeløse.
          • familie Psyllipsocidae
        • Underorden Troctomorpha - 2 eller 3 fotledd. Vingeløse, antennene har 15 - 17 ledd.
          • familie Liposcelidae - 3 fotledd. Vingeløse. Kraftig baklår.
            • boklus (Liposcelis simulans)
          • familie Sphaeropsocidae
        • Underorden Psocomorpha - De minste artene. De har vinger som voksne. Antennene har 13 ledd.
          • familie Epipsocidae - 2 fotledd. Vinger.
          • familie Caeciliidae - 2 fotledd. Hår på vingeribber og vingekanter.
          • familie Stenopsocidae - 2 fotledd. Vinger.
          • familie Amphipsocidae
          • familie Lachesillidae - 2 fotledd. Helt hårløse vinger.
          • familie Ectopsocidae
          • familie Peripsocidae - 2 fotledd. Vinger.
          • familie Elipsocidae - 2 eller 3 fotledd.
          • familie Philotarsidae - 3 fotledd. Vinger med hår blant annet på ribbenett.
          • familie Mesopsocidae - 3 fotledd. Vingeløs hunn, hann med vinger.
          • familie Psocidae - 2 fotledd. Vinger.
      • Pels- og fjærlus (Phthiraptera)

[rediger] Kilder

• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
• Aanonby, J. 1988. Støvlus - Psocoptera. Presentasjon av en lite kjent insektorden. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 13 (2) , side 5-10.

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
• Tree of life - Støvlus (engelskspråklig)