Bladlusløver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bladlusløver
Micromus variegatus © Entomart.ins
Micromus variegatus © Entomart.ins
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hemerobiidae
Norsk(e) navn: bladlusløver
Hører til: Nettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 550, 28 i Norge
59 i Europa
Habitat: på land
Utbredelse: finnes i hele landet, vanligst i sør
Delgrupper:

Bladlusløver (Hemerobiidae) er en familie av nettvinger. De er mindre enn gulløyer og større enn middløver og svampefluer. Det er 28 norske arter.

Bladlusløver er ikke uvanlige. Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Nokså små til middelsstore (forvingen 3-18 mm), gjerne brunlige nettvinger. Kroppen er gul til svart farget. Antennene er lange og trådformede, som alle nettvinger har de bitende munndeler. Vingene er brede og avrundete, med oppstående hår, forvingene vanligvis med brune flekker.

Bladlusløver har to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Vingene er foldet som et tak (taklagt) over bakkroppen.

Forvinge av Micromus variegatus
  • Slekten Psectra og Micromus mangler buen, den tilbakeløpende tverrribben i framvingen. Den tilbakeløpende tverribben er den første, nærmest kroppen, mellom de to første årene langs vingeframkanten (costa og subcosta).
  • Slekten Sympherobius har bakvinger uten rekker av skråstilte tverribber. Det finnes høyst to eller tre tverribber i bakvingene.
  • Slektene Megalomus, Hemerobius og Wesmaelius har alle to rekker av skråstilte tverribber i bakvingene.

Larvene er avlange, bredest i midten, bakkroppen kjegleformet. Hodet har lange antenner, men kjevene (mandiblene) er kortere enn hos de fleste andre nettvingelarver. Beina er forholdsvis lange. Trass i at mange av disse insektene er temmelig vanlige, er larvene fortsatt ubeskrevne for mange av slektene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Noen arter tiltrekkes lys, og flyr på utlampen mørke høst og vårkvelder.

Bladlusløver har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).

Rødlistearter[rediger | rediger kilde]

To arter er på den norske rødlisten (2006).

  • Wesmaelius balticus – Status DD
  • Hemerobius fenestratus – Status DD

Systematisk inndeling / Norske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det funnet 28 arter, ingen har norske navn. I Europa 59 arter.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Nettvingene (se kilde).

Nomenklaturen innen bladlusløvene, følger Greve, 1987.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]