Fagocytose

Fagocytose betegner innenfor immunologien prosessen der celle tar opp en annen partikkel for eksempel virus, bakterier eller cellerester fra utenfor cellen, og pakker den inn i sin egen cellemembran slik at partikkelen blir tatt inn på innsiden av cellen. Fagocytose er den viktigste måten immunsystemet fjerner bakterier som har kommet inn i kroppens vev på. Fagocytter er celler med stor evne til fagocytose.

Fagocytose er en funksjon man finner i mange ulike celletyper. Allikevel har man noen celler i kroppen man kaller «profesjonelle fagocytter». At de er profesjonelle henspeiler at de har en særdeles stor evne og kapasitet til å fagocytere. Nøytrofile granulocytter, monocytter, makrofager, dendritter, osteoklaster og eosinofil granulocytter kalles alle for profesjonelle fagocytter. I tillegg har man såkalte ikke-profesjonelle makrofager som eksempelvis fibroblaster, endoteliale og epiteliale celler, men deres kapasitet er betydelig mindre og mekanismene mindre studert.

Man deler inn de fagocyterte partiklene inn i to hovedgrupper; «egne» partikler som nekrotiske eller apoptotiske celler og eller «fremmede» partikler som for eksempel bakterier. Disse binder dels til ulike reseptorer som alle kan initiere fagocytose. Avhengig av hva som fagocyteres vil dette kunne gi en pro- eller anti-inflammatorisk respons. Den immunologiske og fysiologiske konsekvensen av fagocytosen beror altså på hvilken type celle som fagocyterer, reseptorer som er involvert gjenkjenning og opptak samt hva som fagocyteres. Fagocytose av bakterier vil stimulere til en inflammasjon som vil være gunstig for å bekjempe mikroben ved å tiltrekke seg flere immunceller. På den annen side vil man under normale forhold være helt avhengig av at fagocytose kan foregå uten en sterk immunstimulering.