Sollys

Solskinn i en skog

Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen. På jorden blir sollyset filtrert gjennom atmosfæren, og solstrålingen blir synlig som dagslys når solen er ovenfor horisonten. Dette skjer vanligvis i løpet av timene på dagen. Ved polene på sommeren kan sollys også forekomme i løpet av natten, og på vinteren er det mulig at sollyset ikke forekommer i hele tatt. Når direkte solstråling ikke blir blokkert av skyer, blir det hva de fleste gjenkjenner som sollys, nemlig en kombinasjon av skinnende lys og varme. Strålevarme direkte produsert ved strålingen fra solen er forskjellig fra økningen i atmosfærisk temperatur fra strålevarme fra atmosfæren ved solens stråling. Sollys kan bli målt ved å bruke en sollysmåler.

Verdens meteorologiorganisasjon definerer sollys som direkte stråling fra Sola målt på bakken av minst 120 W·m⁻².

Direkte sollys gir opplysning av omtrent 93 lumen per watt av elektromagnetisk kraft, inkludert infrarød stråling, synlig lys og ultrafiolett stråling.

Solskinn er katalysatoren i plantenes fotosyntese.

Livet på jorden

Så å si alt liv på jorden er avhengig av lys fra solen for å leve. De aller fleste autotrofe organismer, som planter, bruker sollysenergien til å kunne drive fotosyntese. CO2 er nødvendig i grønne planter for at de gjennom fotosyntesen skal danne karbohydrater. b) Karbohydratene blir i celleåndinga brutt ned til CO2 igjen som alle levende organismer puster ut. Heterotrofe organismer, bruker sollys indirekte ved å konsumere autotrofe organismer, eller produkter av disse, andre heterotrofe organismer. Sukkerne og andre molekylære deler som produseres av de autotrofe blir da brutt ned, energi blir frigjort, og gir heterotrofene energien de trenger for å overleve. Denne prosessen er kjent som celleånding.

I oldtiden begynte mennesker å lage andre bruksområder av plante- og dyredeler. For eksempel brukte de dyreskinn som klær til varme, og våpen av tre til å jakte med. Disse evnene gjorde at mennesket kunne høste mer av sollyset enn hva som var mulig gjennom glukosen alene, og menneskebefolkningen begynte å vokse.

Mark som ble brukt til jordbruk ble beriket med plantedeler uegnet som menneskeføde, hvilket ga sukker og næringsstoffer til fremtidig jordbruk. Dyrene som tidligere bare hadde gitt mennesker kjøtt og redskaper etter de ble drept, ble nå brukt til arbeid imens de levde, hvor de levde på gress som var uspiselig for mennesker.

fossile brennstoffene er rester av eldgamle plante- og dyredeler, forsteinet for millioner av år. På grunn av at disse fossile brennstoffene har vært lagret over så lang tid, har det gitt mennesket muligheten til øke produksjonen og bruken av primærenergi. Siden mengden av fossile brennstoffer er begrenset, kan ikke dette fortsette i evig tid, og det er ulike teorier om hva som kommer til å skje i neste tidsepoke.

Se også

• Lys
• Atmosfæren
• Fargetemperatur
• Crepuscular rays, stråler av sollys som synes å stråle fra et enkelt punkt på himmelen.
• Electromagnetic radiation and health
• Fraunhofer linje
• Solvinkelens effekt på klima
• Lysstråle
• Liste over lyskilder
• Månelys
• Over-illuminasjon
• Ozonhull
• Photic sneeze reflex
• Vinterdepresjon
• Solstråling
• Solbrenthet
• Solskjerm
• Sesong
• Solstråle
• Hudfarge
• Solsmak

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .