Solvinkelens effekt på klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Figur 1
En figur over årstider. Nordpolen har her mørketid, mens Sørpolen har midnattssol.

Vinkelen som sollyset treffer Jorden med varierer fra sted til sted, tid på dagen og med årstidene. Dette er en viktig faktor for hvor mye varmeenergi et sted på Jorden kan motta. Hellingen av jordaksen fører til årstidsvariasjonene og er hovedårsaken til at det er varmere vær om sommeren enn om vinteren (se figur 1).

Solvinkelens geometri[rediger | rediger kilde]

Når sollyset skinner på Jorden med en lavere vinkel (er nærmere horisonten) blir energien fra lyset spredd utover et større område, og lyset er derfor svakere enn når solen står høyt på himmelen og energien blir konsentrert på et mindre område (se figur 2).

Figur 1 viser vinkelen sollyset treffer Jorden med på den nordlige og sørlige halvkule når Jordens nordlige akse heller bort fra solen. Altså når det er vinter i nord og sommer i sør.

Figur 2 viser en kilometer bred solstråle som treffer bakken rett ovenfra, og en annen, like bred solstråle som treffer bakken med en vinkel på 30°. Trigonometrien forteller oss at sinus til 30° er 1/2, mens sinus til 90° er 1. Derfor vil solstrålene som treffer bakken med en vinkel på 30° bli spredd over et dobbelt så stort område.

Solstrålene som har lavere vinkel må i tillegg gå dobbelt så langt gjennom jordatmosfæren, som reflekterer noe av energien tilbake samtidig som det er større sjanse for at sollyset blir spredd av partikler i atmosfæren.