Sergej Eisenstein
| Sergej Eisenstein Сергей Михайлович Эйзенштейн Sergej Mikhajlovitsj Ejzensjtejn |
|||
|---|---|---|---|
Sergej Eisenstein omkring 1935
|
|||
| Født | 23. januar 1898 Riga i Det russiske keiserdømmet (Latvia) |
||
| Død | 11. februar 1948 (50 år) Moskva, Sovjetunionen |
||
| Ektefelle | Pera Atasheva (1934–1948) | ||
| Yrke | Filmregissør | ||
|
|
|||
Sergej Eisenstein (Сергей Михайлович Эйзенштейн, Sergej Mikhajlovitsj Ejzensjtejn; født 10. januarjul./ 22. januar 1898greg. i Riga i Det russiske keiserdømmet – nå Latvia, død 11. februar 1948 i Moskva) var en russisk regissør. Han er mest kjent for filmene Panserkrysseren Potemkin (1925), Alexandr Nevskij (1938) og Oktober (1927), som alle er basert på sanne historier og presentert på en «realistisk» måte. Disse filmene har hatt stor innflytelse på tidlige regissører av dokumentarfilmer.
Han var en pionér når det gjelder redigering, og i motsetning til samtidige regissører mente han at man kunne fremskaffe følelser hos publikum med den rette redigeringen av filmen. Hans bøker om temaet har hatt stor innflytelse på flere store regissører.
Han mente musikken kunne forsterke bildets emosjonelle innhold. Dette ble særlig brukt i den kjente Panserkrysseren Potemkin. Han var også den første til å antyde at stemninger ikke kan fremkomme i bildet alene.
Teori[rediger]
Eisenstein var en pioner innen montasje, en spesifikk form for filmredigering. Montasje er den prosess der uavhengige attraksjonsenheter klippes sammen for å skape en total følelsesmessig effekt, som er ulik summen av enkeltdelene. Han og Lev Kulesjov mente at montasjen var selve essensen av film. Han skrev artikler og bøker, blant annet Film Form og The Film Sense. Her blir montasjens viktighet beskrevet. Hans filmer og artikler har hatt stor påvirkning på senere filmskapere. Eisenstein mente at redigering kunne brukes til mer enn bare å fremstille en scene eller et øyeblikk ved å koble sammen relaterte bilder. Han mente at en «kollisjon» av ulike klipp kunne brukes til å manipulere publikums følelser og skape film-metaforer. Han utviklet fem «montasjemetoder»:
1. Metrisk montasje. Klippelengen i tid. Lengden avgjøres etter et metrisk mønster lagt oppå sekvensen. To scener klippes i hverandre eller lengden endres gradvis. Ansett som en mekanisk og primitiv metode.
2. Rytmisk. Rytmen i bevegelsen er avgjørende for klippelengden.
3. Tonal. Klippets følelsesmessige tone er grunnleggende for klippingen.
4. Overtonal. Syntese mellom metode 1-3. Det overdominante er ikke umiddelbart iakttagbart. Kan ha mye å si for lyden.
5. Intellektuell. Det utenfor selve bildet kan ha en ideologisk betinget tolkning. Montasjen skaper abstrakte idéer.
Filmografi (utvalg)[rediger]
- 1924 – Streik (film) ( Стачка, Stachka)
- 1925 – Panserkrysseren Potemkin (Броненосец «Потёмкин», Bronenosets Potyomkin)
- 1927 – Oktober (film) (Октябрь (Десять дней, которые потрясли мир, Oktyabr': Desyat' dney kotorye potryasli mir, «Oktober - ti dager som rystet verden»)
- 1938 – Alexandr Nevskij (film) (Алекса́ндр Не́вский)
- 1944 – Ivan den grusomme (film) (Иван Грозный, Ivan Grozniy)
