Samisk religion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Samisk mytologi)
Gå til: navigasjon, søk
En noaidi, en samisk sjaman med sin runebomme. Kobberstikk ved G. von Loder i Firenze etter «levende tegninger» av presten og språkforskeren Knud Leem, 1767.

Samenes religion var en naturreligion og besto av flere guder. De trodde på ånder og at naturen var besjelet.

Guder og makter[rediger | rediger kilde]

I noen av 1700-tallsframstillingene av samisk religion blir den samiske gudeverdnen delt inn i fire grupper, basert på hvilket rike de holdt til i. Underjordiske guder, guder som holdt til på jorden, himmelske guder, og overhimmelske guder.

Solguden Beaivi var den sentrale guden i samisk religion og skaper-guden Ipmils sønn. Ordet Ipmil brukes også om den kristne Gud av kristne samer.[trenger referanse] Andre store guder i samisk religion var allfader-guden Dearpmis og tordenguden Horagállis. Denne guden var en himmelsk gud, og var værguden, vann- og havguden og guden over menneskenes liv og ansvarlig for deres gode helse.

Religiøs praksis[rediger | rediger kilde]

Sjamanen, eller noaiden, var samenes prest. Han hadde angivelig en spesiell kontakt med åndeverden. Han greide å sette seg selv i en slags transe, eller en dyp meditasjon for å spå fremtiden eller helbrede sykdom. Sjamanens viktigste redskap var runebommen (en slags tromme laget hovedsakelig av reinskinn, tre og bein). Denne var en veldig viktig gjenstand i den førkristne samiske kultur og religion. Runebommen var dekorert med tegninger som forestilte legender og sagn, og de kunne og forestille samiske guder. Mange runebommer viser også bilder av jomfru Maria, Gud, Den Hellige Ånd og Jesus Kristus, dette som følge av kristningen på begynnelsen av 1800-tallet.

Kilder til samisk religion[rediger | rediger kilde]

Blant se viktigste eldre skriftlige kildene til samisk religion er «Nærøymanuskriptet» av presten Johan Randulf, og misjonsprest Thomas von Westens nedtegnelser. von Westen arbeidet med fornorskning av samene, og både Ranulfs og hans nedtegnegnelser må sees i lys av dette. Isaac Olsen (1680-1739) samarbeidet med von Westen, og skrev en Relation om lappernes vildfarelser og overtro, som ble trykket i 1910.[1]

Andre kilder er eldre middelalderskrifter, rettsprotokoller fra 1600-tallet og folkloristiske studier.[2][3] Arkeologiske kilder kan også gi informasjon om kultsteder og offerpraksis.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roald E. Kristiansen. En gjennomgang av hovedinnholdet i Isaac Olsens manuskript: "Relation om lappernes vildfarelser og overtro"; 1999
  2. ^ Roald E. Kristiansen. Samiske kildeskrifter
  3. ^ Sagn og eventyr, fra nettutstilling hos Varanger Samiske Museum.
  4. ^ Arkeologiske kilder, fra nettutstilling hos Varanger Samiske Museum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]