Mars Exploration Rover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kunstnerisk fremstilling av en Mars-rovern (credit: Maas Digital LLC) -3d-

NASA sitt Mars Exploration Rover-program (MER) er en pågående robot-ferd som utforsker Mars. Programmet begynte i 2003 da en sendte to marsrovere – Spirit og Opportunity – for å utforske overflate og geologien på Mars.

Prosjektet er ledet av Peter Theisinger fra NASA's Jet Propulsion Laboratory og Steven Squyres, professor i astronomi ved Cornell University.

De viktigste vitenskapelige målene i programmet er å lete etter og karakterisere et vidt utvalg av stein og jordprøver som en trodde hadde bevis for vann på Mars. Programmet er del av NASA sitt Mars Exploration Program som inkluderer tre tidligere suksessfulle landinger, de to VIking-sondene (Viking 1 og 2) i 1976 og Mars Pathfinder i 1997.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Se hovedartiklene Spirit og Opportunity

Den 4. januar 2004 kl 05:35 (norsk lokaltid) landet NASA Spirit i Gusev-krateretMars, tre uker før tvilling-roveren Opportunity (MER-B) landet den 24. januar 2004 NASA i Meridiani Planum.

Mars-roverene sine ferder på Mars-overflaten var planlagt å vare 90 sol. Ferdene for begge har fått flere utvidelser og hadde pr 17. november 2006 passert 1000 sol.

Romskipets design[rediger | rediger kilde]

Delta II-raketten.
Diagram som viser MER i ferden til Mars (NASA/JPL-Caltech).
Bilde som viser Opportunity rover slik den så ut i ferden til Mars
Diagram som viser «aeroskjellet»

Mars Exploration Rover var designet for å bli lagret i nesen på en Delta II-rakett. Hvert romskip bestod av flere komponenter:

Del Vekt
Mars-rover 185 kg
Lander 348 kg
Ryggskjold og fallskjerm 209 kg
Varmeskjold 78 kg
Cruise-rakettsteg 193 kg
Drivstoff 50 kg
Total masse 1063 kg

Cruise-steget[rediger | rediger kilde]

Steget som ble brukt til reisen til Mars, det såkalte «cruise stage», er veldig likt det som ble brukt på Mars Pathfinder, og er ca. 2,65 m i diameter og 1,6 m høyt, inklusive den delen som lander på Mars. Hovedkomponenten er aluminium med en ytre ring av ribber, som er dekket med solcellepaneler, som er ca. 2,65 m i diameter. Inndelt i 5 seksjoner, kan disse sørge for så masse som 600W nær Jorden og 200W nær Mars. Varme og isolasjon holder elektronikken til Mars-roveren varm. Et freon-system fjerner varme fra datamaskinen og kommunikasjonsutstyr inne i roveren, slik at disse ikke blir overvarmet.

Navigasjon[rediger | rediger kilde]

En stjerne-skanner og sol-sensor ble brukt slik at romskipet visste hvilke orientering det hadde i rommet, ved å analysere Solens og andre kjente stjernes posisjon i forhold til hverandre. Det ble lagt inn minst 6 kursendringer underveis. For å sikre at Mars-roveren ankom Mars på rett plass for landing, bar «cruise stage» med seg ca. 31 kg med drivstoff for kursendringer.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Romskipet brukte en høyfrekvent X-band radio til å kommunisere med Jorden, som tillot å bruke mindre kraft og en mindre antenne enn tidligere romskip, som brukte S-bandet. Navigatørene sendte kommandoer igjennom to antenner på «cruise stage», en nær Jorden og en som ble brukt nærmere Mars, når signalene ble svakere. Under ferden var romskipet stabilisert i en rotasjon på 2 pr minutt. Periodiske oppdateringer holdt antennene i linje mot Jorden, og solcellene mot Solen.

Mars-roverens design[rediger | rediger kilde]

Mars Exploration Rover vs. Sojourner rover (Courtesy NASA/JPL-Caltech).

Mars-roverene er seks-hjulede, soldrevne roboter som er 1,5 m høye, 2,3 m brede og 1,6 m lange. De veier 180 kg, der 35 kg er hjulene og støtdempere.[1]

Kjøresystem[rediger | rediger kilde]

Hver Mars-rover har seks hjul montert på støtdempere som sørger for at hjulene forblir på bakken, selv om den kjører i tøft terreng. Mars-roveren kan kjøre over hindringer eller ned i hull som er mere enn en hjuldiameter (250 mm) i størrelse. Hvert hjul har også spor, som sikrer at de får grep i myk sand eller klatring over steiner. Hvert hjul har sin egen motor. De to hjulene fremme og bak, har individuelle styrings-motorer. Dette tillater roveren å snu rundt sin egen akse, å svinge uten å gjøre store svinger. Roveren kan motstå en bakke på 45 grader i alle retninger, uten å velte. Men roveren er programmert for å unngå bakker brattere enn 30 grader. Hver rover kan rotere fremhjulene for å grave i terrenget. Den kan da stå stille, mens fremhjulene spinner rundt.

Mars-roverene har en toppfart på 50 mm/s. Men gjennomsnittet er 10 mm/s, på grunn av at programvare stopper nemlig roveren hvert 10 eller 20 sekund for å observere og forstå terrenget det nærmer seg.

Strøm og elektronikk[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige instrumenter[rediger | rediger kilde]

Navnene Spirit and Opportunity[rediger | rediger kilde]

Mars-roverene Spirit and Opportunity ble gitt sine navn etter en dikt-konkurranse for skole-elever i USA. Den ble vunnet av 9 år gamle Sofi Collis, en russisk-amerikanske skoleelev fra Arizona.

I used to live in an Orphanage.
It was dark and cold and lonely.
At night, I looked up at the sparkly sky and felt better.
I dreamed I could fly there.
In America, I can make all my dreams come true.....
Thank-you for the "Spirit" and the "Opportunity"

— Sofi Collis, 9 år

Før dette, under utvikling og bygging av roverene, de var kun kjent som MER-1 (Opportunity)og MER-2 (Spirit). Internt i NASA brukes betegnelsene MER-A (Spirit) og MER-B (Opportunity) basert på tidspunktene de to roverene landet.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Begge Mars-roverene Spirit og Opportunity har deler fra World Trade Center's metall på seg.[2]

Til ære for Spirit og Opportunity sine store bistand i utforskingen av Mars, ble to asteroider gitt navnene 37452 Spirit og 39382 Opportunity.[3] Navnene ble foreslått av Ingrid van Houten-Groeneveld som sammen med Cornelis Johannes van Houten og Tom Gehrels oppdaget asteroidene 24. september 1960.

Ruben H. Fleet Museum har også en IMAX-film ved navn «Roving Mars» som viser ferden til både Spirit og Opportunity på deres ferd til Mars, med originale bilder og filmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «MER Technical Data». Besøkt July 15. 
  2. ^ Steve Squyres, Roving Mars pp 113
  3. ^ JPL – Like Rover, Like Asteroid 11.10.04

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NASA[rediger | rediger kilde]

Instrumenter[rediger | rediger kilde]