Robert Koldewey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Koldewey
Robert Koldewey
Robert Koldewey
Født 10. september 1855
Blankenburg am Harz
Død 3. februar 1925 (69 år)
Berlin
Yrke arkeolog
Kjent for Babylon
Medlem av Deutsches Archäologisches Institut

Robert Koldewey (født 10. september 1855 i Blankenburg am Harz, død 4. februar 1925 i Berlin) var en tysk arkitekt og arkeolog.

I 1882 deltok Koldewey i utgravningen av den eldgamle byen Assos i Det osmanske rike. Han ledet senere mange utgravninger over store deler av verden, men hovedsakelig i Lilleasia, Hellas og Italia. Koldewey var mest kjent for sin oppdagelse av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak, pyramiden Babels tårn, og flere andre kjente pyramider og ruiner. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte Koldewey flere utgravinger ved Shuruppak.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var tolleren Hermann Koldewey og hans hustru Doris, født Kupfer. En onkel, Carl Koldewey (1837–1908), var polarforsker og admiralitetsdirektør i Hamburg. Robert Koldewey gikk ved gymnasiet i Braunschweig. I 1869 flyttet familien til Altona, der han som tertianer ved Christianeum gjorde ferdig og tok abitur i 1875; i matrikkelen der ettlot han et yrkesønske: Byggefag.[1] Etter studier i arkitektur, arkeologi og kulturhistorie i Berlin, München og Wien, som han fullførte uten slutteksamen, ble han embedsmann som regjeringsbyggeleder i Freie und Hansestadt Hamburg. Under denne tiden fikk han kontakt med Franz Andreas Meyer, onkelen til den kjente oldtidsforskeren Eduard Meyer, og Alfred Lichtwark, første leder av Hamburger Kunsthalle.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Første forskningsreiser[rediger | rediger kilde]

Olympieion i Agrigento, rekonstruksjonstegning av Robert Koldewey, offentliggjort 1899
Reliff av farveglaserte teglfliser, detalj fra Isjtarporten, (Pergamonmuseum, Berlin)

I 1882 foretok Koldewey som medarbeider til den amerikanske arkeolog Francis Henry Bacon sin første forskningsreise til Assos ved den nordlige middelhavskyst. Hans arbeid der førte ham i 1885 på oppdrag av Deutsches Archäologisches Institut tilutgravninger på øya Lesbos, og deretter til vider eutgravninger, nå i Mesopotamia, på leting etter oldtidsbyer.

I juli 1892 og fra oktober 1893 til januar 1894 reiste han sammen med Otto Puchstein til Sør-Italia og Sicilia, der de målte og beskrev templer. Robert Koldewey utferdiget en rekke tegninger og plantegninger av templene.

I 1894 ble han æresdoktor ved Universitetet i Freiburg.

I 1895 ble Koldewey lærer ved en bygningsskole i Görlitz, en stilling han i følge brever han sendte til Puchstein ikke trivdes med.[2]

Babylon[rediger | rediger kilde]

Vinterhalvåret 1897/98 reiste Koldewey sammen med orientalisten Eduard Sachau på en «førekspedisjon» til Mesopotamia for å lete etter egnede steder for fremtidifge utgravninger på oppdrag av det på den 24. januar 1898 grunnlagte Deutsche Orient-Gesellschaft. Han besøkte da blant annet Kal'at Sjergât (Aššur), Warka (Uruk), Kujundsjik (Ninive) og Senkere (Larsa). Men sterkest veide hans arbumenter, som han underbygde med fremleggelse av fargede glaserte teglsteiner, for å velge Babylon (Kas'r) som utgravninggssted. Upprinnelig hadde man tendert mot Assur; Ninive bortfalt fordi englenderne allerede var i gang der. Den virkning som Koldewey klarte å utløse med sine bruddstykker av glaserte relieffer, sikret oppslutning fra museene i Berlin og finansiering av det store foretaket fra Deutsche Orient-Gesellschaft, den preussiske stat og keiser Wilhelm II.

Den 12. desember 1898 brøt Koldewey opp ved Eufrat, den 26. mars 1899 begynte utgravningene av Babylon. Koldeweys arbeider ved Eufrat, opprinnelig påtenkt å pågå i bare fem år, skulle vedvare helt til 1917, og da ble de avsluttet bare på grunn av den bririske innmarsj i Bagdad under første verdenskrig. I løpet av de 18 årene i landet ledet han også fra 1903 blant annet utgravninger i Assur, Fara (Shuruppak), Abu Hatab og Uruk, bare avbrutt av tre relativt korte ferieopphold i Tyskland i 1904, 1910 og 1915.[3]

Hjemkomst[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten fra Mesopotamia slo Koldewey seg ned i Berlin og arbeidet dom kustos og utenriksanliggender ved Berlins museer. I 1921 støttet han opp under kollegeres utgravninger i ArkonaRügen, deriblant Carl Schuchhardt, som senere i året 1925 utgav Koldeweys brev.

Død[rediger | rediger kilde]

Koldewey døde etter lengre tids lidelser som kunne tilbakeføres til den strapatsiøse tiden i Midtøsten. På Parkfriedhof Lichterfelde i Steglitz-Zehlendorf er hens æresgrav i form av en zikkurrat (Abt. 19 Grab 566).[4]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Robert Koldewey, fotografert av Gertrude Bell før 1917
  • Die antiken Baureste der Insel Lesbos. Reimer, Berlin 1890.
  • mit Otto Puchstein: Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sicilien. Asher, Berlin 1899, 1. Band Text, 2. Band Tafeln.
  • Die Tempel von Babylon und Borsippa: nach den Ausgrabungen durch die Deutsche Orient-Gesellschaft. Leipzig 1911 (Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Babylon. Band 1).
  • Das wieder erstehende Babylon. 4. erweiterte Auflage. Leipzig 1925 (online); Neuauflage Beck, München, 1990 ISBN 3-406-31674-3.
  • Carl Schuchhardt: Heitere und ernste Briefe aus einem deutschen Archäologenleben. Robert Koldewey. G. Grote, Berlin 1925.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barthel HroudaKoldewey, Robert. I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, s. 459 f. (skanning).
  • Walter Andrae: Babylon. Die versunkene Weltstadt und ihr Ausgräber Robert Koldewey. Walter de Gruyter, Berlin 1952.
  • Walter Andrae: Lebenserinnerungen eines Ausgräbers. Berlin, 1961; Neuauflage Stuttgart, 1988
  • Robert Bennett: Koldewey – der Ausgräber Babylons. London, 4. Juni 1995
  • Peter A. Clayton & Martin J. Price: The Seven Wonders of the Ancient World. Routledge: New York. 1988. s 54-55.
  • Joachim Marzahn, Kathleen Erdmann: Robert Koldewey – ein Archäologenleben. Berlin, 2005
  • Olaf Matthes: James Simon. Mäzen im Wilhelminischen Zeitalter. Berlin 2000 (Bürgerlichkeit, Wertewandel, Mäzenatentum, Bd. 5); darin auch ein Kapitel über Robert Koldewey
  • Felicitas Noeske: Held von Babylon. Robert Koldewey. In: Christianeum, 60. Jahrgang, Heft 2/2005; s. 26–32
  • Wiedererstehendes Babylon. Eine antike Weltstadt im Blick der Forschung. Berlin, 1991 (Katalog der Ausstellung Wiedererstehendes Babylon, Museum für Vor- und Frühgeschichte der Staatlichen Museen Preußischer Kulturbesitz)
  • Eva Strommenger, Wolfram Nagel, Christian Eder: Von Gudea bis Hammurapi. Grundzüge der Kunst und Geschichte in Altvorderasien. Böhlau Verlag, Köln 2005, Kapitel 21: Anhang 1. Koldewey in Babylon. s. 208–214

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. Noeske (2005) s. 29
  2. ^ Jfr. Schuchhardt (1925)
  3. ^ Jfr. Wiedererstehendes Babylon (1991)
  4. ^ Parkfriedhof Lichterfelde, mit einem Link auf Fotografien des Grabs; siehe auch dort

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Robert Koldewey – bilder, video eller lyd