Gertrude Bell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gertrude Margaret Lowthian Bell
Gertrude Margaret Lowthian Bell
Gertrude Bell i 1909 ved arkeologiske utgravninger i Babylon
Født 14. juli 1868
England Washington Hall, County Durham
Død 12. juli 1926 (57 år)
Irak Bagdad
Yrke Arkeolog, forfatter, politisk analytiker
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode Viktoriansk og edvardiansk tid
Sjanger Arkeologi, reiseskildringer
Debut Mount Timohorit, Albania (1848)

Gertrude Margaret Lowthian Bell (født 14. juli 1868, død 12. juli 1926) var en britisk forfatter, arkeolog, politisk analytiker og administrator i Midtøsten. Hun mottok Order of the British Empire. Bell og T. E. Lawrence (også kjent som Lawrence av Arabia) blir ansett som ansvarlige for etableringen av Hasjemittdynastiet (som regjerer Jordan) og dannelsen av staten Irak. Gertrude Bell var en drivende kraft bak det arabiske opprøret under første verdenskrig og ved fredsslutningen var hun med og trakk opp grensene som definerer dagens Irak.

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Gertrude Bell ble født i Durham i England, familien var svært velstående og hun var barnebarn av industrimannen Isaac Lowthian Bell. 16 år gammel begynte hun studier ved Oxford og tok en glimrende eksamen i faget historie etter kun to år.

Reiser[rediger | rediger kilde]

Gertrude Bells onkel, Sir Frank Lascelles var britisk ambassadør i Teheran og etter fullførte studier reiste hun i 1892 til Iran for å besøke han. Hun beskriver denne reisen i boken «Persian Pictures». Hun brukte mye av det neste tiåret til å reise rundt i verden, blant annet drev hun fjellklatring i Sveits. Bell fordypet seg i arkeologi og språkene arabisk, fransk, tysk, italiensk, persisk og tyrkisk.

I 1899 dro Bell på en lengre reise i Midtøsten. Hun besøkte Palestina og Syria og året etter reiste hun, forkledd som en mannlig beduin, til Jerusalem for å få kontakt med drusere. Hun ble venner med den drusiske fyrsten Yahya Beg. I 1905 var Bell igjen tilbake i Midtøsten og møtte en rekke arabiske høvdinger, emirer og sjeiker. Hun offentliggjorde sine opplevelser i boken «The Desert and the Sown», og hennes levende skildringer stimulerte interessen for den arabiske verden i Europa. I 1907 reiste hun til Tyrkia og begynte å arbeide sammen med arkeologen William M. Ramsey, deres utgravinger ble beskrevet i boken «A Thousand and One Churches».

I januar 1909 reiste hun til daværende Mesopotamia, besøkte den hittiske byen Carchemish, fant ruinene etter Ukhaidir og var også i Babylon og Najac. Tilbake i Carchemish arbeidet hun nært med de to arkeologene der, den ene av dem var T.E. Lawrence. I 1913 gjorde hun en byrdefull reise i arabiske områder og var den andre kvinnen som besøkte Ha'il. Selv om hun ikke ble vel mottatt av dynastiet Ibn Rashid kom hun senere til å støtte dem i kampen mot dynastiet Ibn Sa'ud.

Mot likestilling[rediger | rediger kilde]

Bell ble æresmedlem i den britiske foreningen «Women's Anti-Suffrage League». Hennes grunnlag for sin motstand mot kvinnelig stemmerett var at så lenge som kvinner mente at kjøkken og soverom var deres domene, var de heller ikke i stand til å delta i styringen av nasjonen.

Krigen og politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Bells arbeidere ved utgravningene i Binbirkilise i 1907

Ved utbruddet av første verdenskrig søkte Bell en stilling i Midtøsten men det ble avvist og hun meldte seg i stedet frivillig til tjeneste for Røde Kors i Frankrike. I november 1915 ble hun imidlertid innkalt til Kairo til «the Arab Bureau» under general Gilbert Clayton, hvor også T. E. Lawrence tjenestegjorde. I begynnelsen hadde hun ingen offisiell stilling, men arbeidet med å systematisere Lawrences kunnskaper om plassering og sammensetning av arabiske styrker som kunne oppmuntres til å støtte britenes kamp mot tyrkerne.

I mars 1916 ankom Bell Basra, som britiske styrker hadde tatt i november 1914 for å assistere den politiske offiseren Percy Cox. Hun tegnet kart for britiske styrker som rykket frem mot Bagdad. Hun ble den eneste kvinnelige politiske offiser i de britiske styrkene og fikk tittelen «Liaison Officer, Correspondent to Cairo». Hun var Jack Philbys styringsoffiser (far til Kim Philby), og lærte ham spionkunsten. Da de britiske styrkene tok Bagdad i mars 1917 ble hun beordret dit, og Cox ga henne tittelen «Oriental Secretary». Hun tjenestegjorde også i Iran. Hennes arbeid i Midtøsten fikk spesiell omtale i Parlamentet og hun mottok «Order of the British Empire».

Irak dannes[rediger | rediger kilde]

Da det osmanske riket kollapset i januar 1919 ble Gertrude Bell gitt oppgaven å analysere situasjonen i Mesopotamia. Hun brukte ti måneder på å skrive en rapport, med en positiv vurdering av arabisk selvstyre, noe hennes overordnede A. T. Wilson var negativ til. I oktober 1920 returnerte imidlertid Percy Cox til Bagdad og ba henne fortsette i stillingen som «Oriental Secretary», med spesielt ansvar for å ha kontakt med den nye arabiske regjeringen.

Hennes forslag ledet til dannelsen av en stat bestående av en shiamajoritet i sør og med en sunni- og kurdisk minoritet i den midtre og nordre delen. Ved å unnlate å gi kurderne en separat stat forsøkte britene å holde kontroll over de rike oljefeltene der. Bell anså og at sunniene burde lede nasjonen, da hun mente shiamajoriteten var mer fanatiske;

«Jeg tviler ikke et øyeblikk på at makten bør ligge hos sunniene, på tross av at de er en minoritet; ellers vil vi få... et prestestyre, som er det rene vanvidd».

Gertrude Bell overtalte Winston Churchill til å støtte Faisal (den avsatte kongen av Syria) som den første kongen i Irak. Da Faisal ankom Irak i juni 1921 var det Bell som rådga ham i lokale spørsmål, som stammeforhold og forretningsliv. Bell hadde også oppsyn med utnevnelsen av den nye regjeringen. Den 23. august 1921 ble Faisal kronet til konge i Irak. Grunnet sin innflytelse fikk Bell tilnavnet «den ukronede dronning av Irak». Å arbeide med den nye kongen var imidlertid ingen enkel oppgave: «Du kan være sikker på en ting – jeg vil aldri mer bidra til å skape et kongedømme, det er en for stor påkjenning.»

Bagdad arkeologiske museum[rediger | rediger kilde]

Etter at situasjonen i landet hadde stabilisert seg, startet Bell arbeidet med det som etterhvert ble Bagdad arkeologiske museum, opprinnelig etablert inne på området til den Irakske kongens palass. Hun overvåket utgravinger og vurderte funn. Bell insisterte også på at de gjenstander man fant skulle bli i landet og ikke sendes til Europa. Museet ble offisielt åpnet i juni 1926.

Død[rediger | rediger kilde]

Bell reiste tilbake til Storbritannia i 1925, og slet med familieproblemer og dårlig helse. Hun reiste tilbake til Irak, og fikk kort etter plevritt, og da hun frisknet til fikk hun beskjed om at hennes bror hadde dødd av tyfus. Den 12. juli 1926 begikk Gertrud Bell selvmord med en overdose sovepiller, hun var ugift og barnløs. Hun ble gravlagt på den britiske kirkegården i Bagdads distrikt Bab al-Sharji. I 1927 ga hennes stemor ut to bind av hennes samlede korrespondanse fra årene før den første verdenskrig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Persian Pictures (1892)
  • Safar Nameh (1894)
  • Poems from the Divan of Hafiz (1897),
  • The Desert and the Sown (1907, ny utgave 1987)
  • The Thousand and One Churches (1909, med sir Wiliam Ramsey)
  • Amurath to Amurath (1911)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goodman, Susan (1985): Gertrude Bell
  • Wallach, Janet (1999): Desert Queen
  • Winstone, H.V.F. (2004): Gertrude Bell
  • Howell, Georgina (2006): Daughter of the Desert, Macmillan

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]