Robert Gordon Latham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Gordon Latham omkring 1845.

Robert Gordon Latham (født 24. mars 1812 i Billingborough i Lincolnshire i England, død 9. mars 1888 i Putney) var en engelsk etnolog og filolog. Han oppholdt seg en tid i Norge på 1830-tallet, ble kjent med Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen Daa og skrev en bok om Norge. På 1850-tallet ga han indirekte støtet til opprettelsen av universitetets etnografiske samling.

Liv[rediger | rediger kilde]

Latham var sønn av Thomas Latham, prest i Billingbourough. Han begynte ved Eton-skolen i 1819, begynte å studere ved King's College i Cambridge i 1829 og ble Bachelor of Arts i 1832. Han dro så ut for å studere filologi i utlandet, og bodde først i Hamburg, deretter i København og til slutt i Christiania i Norge. I 1839 ble han utnevnt til professor i engelsk språk og litteratur ved University College i London. I 1841 utga han en mye brukt lærebok, The English Language («Det engelske språket»).

Samtidig hadde Latham bestemt seg for å bli lege. Han oppnådde en medisinsk grad ved universitetet i London og ble lærer ved Middlesex Hospital, hvor han i 1849 ble hjelpelege. Men i hovedsak konsentrerte han seg om etnologi og filologi, og i 1849 oppga han medisinen og stillingen som lege.

I 1852 ledet han den etnologiske museet i Krystallpalasset i London, som ble stående etter verdensutstillingen i 1851. Han arbeidet med en grundig revisjon av Samuel Johnsons Dictionary of the English Language («Ordbok over det engelske språket»). Denne ble fullført i 1870. Siden brukte han mye tid på en Dissertation on the Hamlet of Saxo Grammaticus and of Shakespeare («Avhandling om Hamlet hos Saxo Grammaticus og hos Shakespeare»). I sine senere år ga han ofte offentlige forelesninger om sine yndlingsemner, og i 1883 fikk han en offentlig pensjon.

Latham og Norge[rediger | rediger kilde]

Latham tilbragte en tid i Norge og skrev boken Norway, and the Norwegians («Norge og nordmennene», 1840) om oppholdet. Boken var dedisert til Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen Daa, og er ikke bare en beskrivelse av Lathams opplevelser i Norge, men av hele Norges kultur og natur. Da Latham kom til Christiania i 1833 slo han seg ned på Jomfrubråten i Aker, en gård som var en populær sommerbolig for norske studenter. Her stiftet han vennskap med studenten Ludvig Kristensen Daa, og her møtte han i juli 1833 første gang Henrik Wergeland, som tok han med seg hjem til prestegården i Eidsvoll i september 1833. Wergelands søster Camilla beskrev ham slik i sin dagbok: «Jeg kom til at lide den godmodige Englænder godt, trods hans comiske Udvortes. Han var bestemt ualmindelig dybt- og ædelttænkende, og faae skulde bag dette lidet anbefalende, keitede Ydre formode en saadan Skat af Vid og Lærdom.»[1] Han besøkte også Eidsvoll over jul og nyttår 1833/34.

Latham kom også senere til å innvirke på norske forhold. Som leder for det etnologiske museet i Crystal Palace ønsket han seg en egen samisk avdeling, og henvendte seg derfor til sin venn Ludvig Kristensen Daa, som i 1852 var overlærer ved Christiania katedralskole. Daa fikk i stand en egen komité hvor han selv var medlem, for å utføre oppdraget. I bytte mot de samiske gjenstandene tilbød Latham seg å sende andre etnografiske gjenstander til Norge. Siden man først var i gang med å samle samiske gjenstander, og siden man fikk en samling gjenstander fra Java, Borneo, Sumatra og Australia tilsendt fra Latham, bestemte universitetet i Christiania nå å opprette en egen etnografisk samling ved universitetet. Latham ga dermed støtet til at universitetets etnografiske samling ble opprettet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Collett, Camilla: Dagbøger og breve, bd. 1, s. 55.
  2. ^ Nielsen, Yngvar: Universitetets ethnografiske samlinger 1857–1907. Christiania: Museet, 1907, s. 8–9.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: «Latham, Robert Gordon» i Dictionary of National Biography, 1885–1900, bind 32. – originaltekst