Perth (Skottland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Perth, Skottland)
Gå til: navigasjon, søk
Perth
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Skottland Skottland
Region: Perth and Kinross
Trad. grevskap: Perthshire
Status By (city)
Befolkning 44 820 (2008)

Perth (Peairt i skotsk-gælisk) er en by i det sentrale Skottland, plassert ved breddene til elven Tay, og er det administrative senter i regionen Perth and Kinross, og er hovedbyen i det tradisjonelle fylket Perthshire, foruten å være den historiske hovedstad i det gamle Skottland.

Perths plassering i Skottland

Perth kalles også for «The Fair City» («fair» kan ha flere meninger: lys, ærlig og marked), men stedet er ikke lenger offisielt å betrakte som city på grunn av nylig redefinering av bystatus i Storbritannia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har vært en befolkning i Perth siden historiske tid. Arkeologer har funnet spor av en hytte, en avfallsdynge og kano som dateres til rundt 7000 f.Kr. Det romerske navnet på en festning i nærheten var Bertha, navnet er avledet fra et picktisk ord som betyr ‘tre’ eller ‘krattskog’.

Maktens sete[rediger | rediger kilde]

Perth fikk tidlig en framtredende plass i Skottlands historie da Kenneth mac Alpin, den første konge av Alba (det gæliske navnet for Skottland) i 846 e.Kr. etablerte et sentrum for makt her, rundt 3 km nordøst for Scone. Med plasseringen av både domstol og regjering ble Perth den første hovedstad i det forente Skottland. Det var i Perth hvor Skjebnesteinen (Stone of Destiny) først var plassert og som alle etterkommerne til Kenneth har blitt kronet på.

Perths betydning kom til uttrykk da vikinger kom for å hærta byen i år 900, men ble beseiret ved Luncarty i nord, i hva som er blitt kjent som «slaget med danskene» (alle vikinger ble forøvrig kalt for dansker, uansett hvor i Norden de kom fra). Mytene forteller at bare en forsterkning av en håndfull bønder som satte mot i de flyktende skottene og snudde viljen reddet Perth fra nederlag.

Utkanten av Perth sett mot øst fra Craigie Hill. Elven Tay og broen Friarton er synlige.

Kong David I ga byen status av «burgh» på begynnelsen av 1100-tallet, og dokumenter fra denne tiden referer også til en kirke i Preth. Mange av dokumentene var resultatet av strømmen av dominikaner-munker som kom til byen i løpet av 1200-tallet.

I 1210 ble store deler av byen ødelagt av en flom fra Tay og ble gjenoppbygget et stykke nedenfor strømmen. William I gjenopprettet Perths «burgh»-status da den ikke lenger var hovedstad.

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Kong Edvard I av England kom med sin hærstyrker til Perth i 1296. Byen hadde da bare en grøft til forsvar og sparsommelige festningsverk og hadde lite å stille opp mot engelskmennene som av egen erfaring bygde opp større og kraftigere festningsverker. En plan for en bymur ble satt i gang i 1204, og var ferdig bygget da Robert Bruce gjenerobret byen i 1313 og ga ordre til å rive murene.

Riving slo tilbake på skottene selv da Edvard Balliol, sønn av John Balliol, kom for å kreve tronen i 1332 med støtte fra kong Edvard III av England. Robert Bruce hadde dødd tre år tidligere, og regjeringen til barnekongen David II falt hurtig sammen og i hendene på ved slaget ved Musselburgh. Balliol tok Perth og tronen i september. Balliol ble likevel drevet ut, kun for å komme tilbake året etter og hans administrasjon ble klar i 1336, men ble igjen drevet ut av Perth i 1339.

Den berømte kirken St.John's Kirk ble reist på midten 1300-tallet og står den dag og dominerer byens himmelkant.

Klankrigen[rediger | rediger kilde]

I 1396 ble Perth åsted for en av de merkeligste konflikter i Skottland og som har blitt nedtegnet som slaget om North Inch. Om det ikke var for at menneskeliv gikk tapt ville den bare ha vært komisk. Slaget var klimakset av en ti år gammel bitter trette mellom Chattan-klanen og MacPherson-klanen (eller MacKay), og konfliktens kjerne var noe så enkelt som en ubetalt regning. Kong Robert III ble bedt om å avgjøre tvisten og han kom med forslaget om at hver klan skulle sende 30 av sine beste krigere til en kamp til døden for å få en endelig løsning. Stedet var en vakker gressmatte i Perth kalt North Inch («Inch» er gælisk for gressmatte).

Selv om opptegnelsene er motstridende skal opptil seks klaner ha deltatt. De fleste historikere mener likevel at slaget sto mellom MacPherson-klanen og Chattan-klanen, hvorav sistnevnte også hadde deltagelse fra var Davidson-klanen fra Invernahaven. Slaget skjedde dagen før julaften, den 23. desember. Selv om alle krevde at de var vinnere, sies at det endte med at den siste MacPherson ble sett flyktende mot elven Tay.

Robert III var den første og eneste konge i Skottland som fikk et slag satt opp for sin egen fornøyelse skyld!

Mordet på kong Jakob[rediger | rediger kilde]

Orden av De sorte tiggermunker, som ble etablert på 1200-tallet, var vert for kong Jakob I i 1437. I løpet av natten tvang opprørske adelsmenn seg inn i bygningen og Robert Graham stakk kongen til døde. Dronningen og hennes barn klarte å flykte til Edinburgh. Kanskje som resultat av denne udåden ble Jakob I den siste skotske konge som hadde styringen basert på en trone i Perth. Hovedstaden ble flyttet til Edinburgh på midten av 1450-årene.

Reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Da de politiske og religiøse stridighetene med England ebbet ut på midten av 1500-tallet begynte John Knox den skotske reformasjonen nedenifra og det startet med en seremoni i St. John’s Kirk i Perth. Hans tilhengere slo i stykker alteret i kirken, oppløste klosteret, inkludert klosteret i Score. Monarken var barnedronningen Maria Stuart som satt alt inn på å knuse opprøret, men presbyterianismen i Perth forble sterk.

Cromwell og jakobinerne[rediger | rediger kilde]

Karl II ble kronet i Scone, hvor Skjebnesteinen var, i 1651, men innen et år kom den engelske borgerkrigen til Perth med Oliver Cromwell. Byen falt og ble herjet. Cromwell etablerte et citadell og en festning ved South Inch. Disse ble ødelagt i 1661, kort tid etter at Cromwell døde. Perth støttet jakobineropprøret og ble okkuperte av tilhengerne i 1689, 1715 og 1745.

Vekst og moderisme[rediger | rediger kilde]

Perth Academy ble grunnlagt i 1760 og tyngre industri ble etablert. Befolkningen vokste til 15 000. Lintøy, lær, blekede produkter og whisky var hovedeksporten, skjønt byen hadde vært en viktig havn i århundrer allerede. Perth Royal Infirmary (sykehus) ble bygget i 1814, men Perth hadde dårlige sanitære forhold i flere tiår framover, inkludert en koleraepidemi i 1830-årene. Innlagt vann og gassrør ble tilgjengelig i 1820-årene og elektrisitet i 1901. Den første jernbanestasjon i Perth ble bygget i 1848. Hestvogner var populære i 1890-årene, men hurtig erstattet av elektriske vogner.

Til tross for nedgangen for whiskydestilleriene, som ble solgt og flyttet fra byen, er Perth fortsatt et senter for handel. Nye høyteknologiske firmaer har etablert seg og gitt sårt tiltrengte arbeidsplasser for dagens befolkning på 43 450.

Sport[rediger | rediger kilde]

Perth er hjemsted for fotballklubben St. Johnstone. Klubben har navn etter Perths skytshelgen Johannes Døperen, på engelsk St. John. Perth er St. Johns by (på skotsk «St. John's toun»), og dermed ble navnet St. Johnstone.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]