Stone of Scone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stone of Scone i den britiske kroningsstolen, gravering fra 1855
Stolen i dag, uten sten.

Stone of Scone, også kjent som Stone of Destiny («Skjebnesteinen»), Coronation Stone («Kroningssteinen»), Jacob's Pillow Stone, Jakob's Pillar Stone og Tanist Stone er en sandsteinsblokk som tradisjonelt ble oppbevart i det nå ødelagte Scone Abbey nær Perth i Skottland.

Ifølge legenden er den steinen Jakob i 1. Mosebok bruker som hodepute. Kongene av Dalriada skal ha brukt den som kroningsstein da de levde i Irland, og tok den med seg da de invaderte Caledonia. En annen teori er at den var et alter som ble brukt av Kolumba av Iona under hans misjonsreiser. Det som er sikkert er at siden Kenneth I av Skottlands tid, på midten av 800-tallet, satt skotske monarker på den under sin kroning.

I Westminster Abbey[rediger | rediger kilde]

I 1296 ble den tatt som krigsbytte av Edvard I av England, og fraktet til Westminster Abbey. Den ble der plassert under den engelske kroningsstolen, kjent som St. Edvards stol. Steinen ble et symbol på den engelske monarkens herredømme over Skottland.

Det er hevdet at steinen var en kopi som munkene i klosteret gav engelskmennene, mens den ekte ble dumpet i elven Tay eller begravet på Dunsinane Hill. Dersom så er tilfelle forklarer det hvorfor de gamle beskrivelsene av steinen ikke stemmer helt overens med utseendet på steinen som nå eksisterer.

I 1328 gikk Edvard III med på å levere tilbake steinen som en del av Northamptontraktaten, men den forble allikevel i England frem til 1996.

Tyveri og skade[rediger | rediger kilde]

På første juledag 1950 stjal en gruppe skotske studenter – Ian Hamilton, Gavin Vernon, Kay Matheson og Alan Stuart – steinen for å bringe den tilbake til Skottland. De oppdaget at stenen ikke var hel, men bestod av en større og flere mindre stener. Trolig hadde stenen vært ødelagt siden 1300 tallet. De skjulte den i Kent i noen uker, og tok så sjansen på å bringe den til Skottland, til tross for at det fortsatt var veisperringer ved grensen. Steinen ble gitt til en fremstående politiker i Glasgow, som fikk steinhuggeren Robert Gray til å reparere den.

Politiets leting etter steinen førte ikke til resultater. 11. april 1951 ble den gitt til Den skotske kirke, i den tro at regjeringen ikke ville frakte den til England. Den ble plassert på alteret i Arbroath Abbey. Så snart politiet fikk kjennskap til dette ble den hentet og fraktet til Westminster Abbey. Det gikk etterpå rykter om at det var laget en kopi, og at den ekte steinen hadde blitt skjult i Skottland. Sammenholdt med historien om at munkene i middelalderen leverte fra seg en kopi, vil dette si at det som i dag offisielt er den ekte steinen er en kopi av en kopi. Det finnes ikke noen beviser for at det ble laget en kopi.

Retur til Skottland[rediger | rediger kilde]

I 1996 bestemte den britiske regjeringen at steinen skulle returneres til Skottland. 15. november samme år ble det foretatt en overleveringsseremoni på grensen, med representanter for Home Office og Scottish Office tilstede. Den ble så fraktet til Edinburgh Castle, hvor den fortsatt oppbevares. En del skotter har argumentert for at dette ikke er det rette stedet, ettersom slottet er det formelle militære hovedkvarteret for British Army i Skottland.

Det er inngått avtale om at den ved fremtidige kroninger skal fraktes til Westminster Abbey for bruk i seremonien.