Perleugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Perleugle
Perleugle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aegolius funereus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: perleugle
Hører til: egentlige ugler,
ugler
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: barskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for perleugle

Perleugle (Aegolius funereus) er ei ugle.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Perleugla er fra 24 til 26 centimeter lang, den har et vingespenn på 53 til 60 centimeter. Den er brun på oversiden med hvite flekker (som perler) på skulderpartiet. Brystet er hvitaktig med brune striper. Hodet er stort med gule øyne og et hvitt rundt ansikt.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Perleugla hekker i de nordlige områder i Nord-Amerika, Nord i Europa, Alpene, og i det nordlige Russland. Den er utbredt i Norge, muligens den vanligste ugla i Norge.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Ugla jakter etter mat stort sett om natten, de spiser lemen, små pattedyr og i en del tilfeller andre småfugler. Langt mot nord uten fullt dagslys hender det at de også jakter om dagen.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Perleugla lager reiret sitt som oftest i et tre, gjerne i et hull som tidligere har vært brukt av hakkespett og svartspett. Den kalles derfor en sekundær hullruger. Det hender også at de bruker fuglekasser. Hvis man lager fuglekasse til denne uglen, er man nødt for å fylle flis i bunnen av kassen. Perleugla lager ikke reir. Hunnen legger fra 2 til 7 egg som hun ruger i cirka 27 dager. Ungene får føde i cirka 3 uker. Etter den perioden er over splittes familien opp. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger. I motsetning til mange andre ugler, og forsåvidt andre fugler – er denne svært vant til mennesker, nærmest tam og viser få tegn til frykt. Om du stikker hode inn i en kasse hvor Perleuglen holder til, vil den som regel sitt i samme tre å se på, eller like i nærheten. Ungene er heller ikke redde når de begynner å hoppe ut av kassen/reiret. Du kan ta på de imens de sitter på treet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2004. Aegolius funereus. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 09 Sep 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Aegolius funereus – detaljert artsinformasjon
Commons Commons: Aegolius funereus – bilder, video eller lyd
ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.