Svartspett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svartspett

Vitenskapelig(e) navn:	Dryocopus martius Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn:	svartspett, gjertrudsfugl
Hører til:	svartspetter, egentlige spetter, spetter
Habitat:	hekker i hule trær
Utbredelse:	se kartet

Svartspett (vitenskapelig navn Dryocopus martius) er en fugl. Den er den eneste arten i gruppa svartspetter i Europa.

Svartspetten er en av de største av Europas spetter, lett gjenkjennelig med den svarte drakten. Hannen har hele issen rød, mens hunnen har kun bakre del av issen rød. Den er 50-55 cm lang, med et vingespenn på 64-68 cm. Vekten er 300 gram. Flukten ligner kråka og går ikke så utpreget i buer slik som de andre spettene. Låten er en sterk kly-kly-kly som ligner mye på grønnspetten.

Denne spettefuglen har en palearktisk utbredelse og lever i gammel skog (både løv- og barskog). I Norge er svartspetten hovedsakelig utbredt på Østlandet sørover til Lindesnes, samt spredte lokaliteter i Midt-Norge, ellers svært sjelden i Norge. Arten er hovedsakelig en standfugl.

Svartspetten hakker ut om våren reirhullet i et tre, ca 5-10 meter over bakken. Den kan også ta over et annet reirhull istedenfor å lage ett nytt. Reirkammeret blir ofte en halv meter djupt, iblent over 1 meter. Det kan opptil en måned å hakke ut reiret. Den legger 3-6 hvite egg.

Store insekter som lever i døde eller døende trær utgjør hoveddietten til svartspetten.