Rivaldo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rivaldo
Vítor Borba Ferreira
Født 19. april 1972 (42 år)
Recife, Brasil
Høyde 192 cm
Posisjon Offensiv midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for São Caetano
Draktnr. 10
Klubber*
År Klubber
1989–1991
1991–1992
1992–1993
1993–1994
1994–1996
1996–1997
1997–2002
2002–2003
2004
2004–2007
2007–2009
2009–2010
2011
2012–​
Paulista
Santa Cruz FC
Mogi Mirim EC
Corinthians (lån)
Palmeiras
Deportivo de La Coruña
FC Barcelona
AC Milan
Cruzeiro EC
Olympiakos
AEK Athen
Bunyodkor
São Paulo
Kabuscorp

4 (6)
0 (0)
19 (11)
45 (21)
41 (21)
157 (86)
22 (5)
0 (0)
70 (36)
29 (12)
53 (33)
30 (5)
2 (3)
Landslag**
År
1993–2003
Lag
Brasil
Kamper (mål)
74 (34)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 23. juni 2012
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 2006.

Vítor Borba Ferreira (født 19. april, 1972 i Recife, Pernambuco), mest kjent som Rivaldo, er en brasiliansk fotballspiller, som spiller for klubben São Caetano. Mest kjent fra klubbfotballen er hans fem år i den spanske klubben FC Barcelona, der han også vant ligaen i 1998 og 1999, samt den spanske cupen i 1998. Han ble kåret til FIFA World Player of the Year og Årets spiller i Europa i 1999. Han ble kåret av Pelé som en av de 125 beste levende fotballspillere (FIFA 100) på en FIFA-prisutdeling i 2004.

Mellom 1993 og 2003 spilte Rivaldo 74 landskamper og scoret 34 mål for Brasil. Blant annet var han med å vinner Fotball-VM 2002, der han gjennom turneringen scoret hele 5 mål og endte på 2. plass på toppscorerlisten, med bare lagkameraten Ronaldo foran seg. Hans posisjon på fotballbanen er som offensiv midtbanespiller. Han er kjent som en «playmaker», med glimrende teknikk, skudd og brassespark.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barndom og begynnelse av karrieren[rediger | rediger kilde]

Rivaldo vokste opp under ekstremt fattige kår i en Favela i havnebyen Recife. Hans bærer fortsatt fysiske merker etter den fattige oppveksten. Han har Genu varum også kjent som «Blounts syndrom», som er en deformasjon av lårene på en slik måte at de er utoverbøyde. Han har også lidd tap av flere tenner i denne perioden. Faren hans ble drept i en bilulykke i 1989, noe som satte stort preg på livet hans. Faren hadde allerede tidlig velsignet hans forsøk på å bli profesjonell fotballspiller, og hans død førte til at han arbeidet enda hardere for å oppnå dette. Senere samme året fikk han sin første proffkontrakt.

Hans profesjonelle karriere begynte hos Paulista da han var 16 år i 1989, selv om klubbens trenere mente han var for svak fysisk til å kunne lykkes. Rivaldo signerte for Santa Cruz FC i 1991, før han reiste videre til provinsen São Paulo i 1992, der han spilte for Mogi Mirim EC på nest høyseste nivå i Brasiliansk fotball. I 1993 reiste han videre til SC Corinthias, som da spilte i øverste divisjon. Samme året fikk han sin debut for Brasils landslag da han scoret kampens eneste mål mot Mexico i en vennskapskamp.

Påfølgende år reiste han videre til SE Palmeiras, og hjalp klubben til å forsvare ligagullet i 1994. Både i 1993 og 1994 fikk han Bola de Prata for å være den beste spilleren i sin posisjon i Brasil, en pris som deles ut av Plazar Magazine. Han ble tatt ut til Brasils olympiske lag i 1996. Laget vant bronsemedalje, men Rivaldo fikk en stor del av skylden for at laget røk ut i semifinalen mot Nigeria, og ble derfor ekskludert fra landslaget av trener Mario Zagallo.

Videre til Europa[rediger | rediger kilde]

Etter sommerolympianden i 1996 ble Rivaldo solgt til Deportivo de La Coruña i den spanske toppserien. Der ble han bare værende én sesong, men ble en kjempesuksess. Han delte fjerdeplassen på toppscorerlisten i La Liga den sesongen med 21 mål på 41 kamper, og klubben hans endte på en imponerende tredjeplass. Dermed ble han kjøpt opp av rivalen Barcelona i en overgang som kostet ca. $26 millioner.

I sin første sesong i Barcelona nådde han andreplass på toppscorerlisten i La Liga, med 19 mål på 34 kamper. Klubben vant «The double», altså både La Liga og Copa del Rey. Rivaldo returnerte til det brasilianske landslaget til fotball-VM 1998, der han scoret 3 mål, blant annet 2 mål i kvartfinalen mot Danmark (3–2 seier). Rivaldo hadde ikke vært en del av Brasils lag som vant Copa América i 1997, men var den store stjernen da laget forsvarte gullet i 1999. Da ble Rivaldo turneringens toppscorer med 5 mål. Et av målene var et klassisk Rivaldo-frispark i kvartfinaleseieren mot Argentina (2-1), og to i finaleseieren over Uruguay (3-0). Han ble også kåret til turneringens beste spiller.

I 1999 vant han den spanske serien på nytt, og igjen scoret han nest mest i ligaen. I 1999 vant Rivaldo både «FIFA World Player of the Year» og «European Footballer of the Year». I sin tredje sesong med Barcelona ble Rivaldo uvenner med manager Louis van Gaal da han insisterte på å spille «playmaker» istedet for venstreving. Likevel scoret han hele 10 mål i UEFA Champions League, da klubben nådde semifinalen. Van Gaal fikk sparken i juni 2000. Den påfølgende sesongen (2000–01), ble Rivaldo nok en gang andremann på toppscorerlisten i ligaen. I sin siste kamp den sesongen, mot Valencia CF scoret Rivaldo hat-trick, som gjorde at Barcelona vant 3-2. Det siste målet var et brassespark fra hjørnet av 16-meteren i det 90. spilleminuttet, og er regnet som et av hans beste mål noensinne, både når det gjelder dyktighet og viktighet. Seieren sikret nemlig Barcelona plass i UEFA Champions League påfølgende sesong.

Fotball-VM 2002[rediger | rediger kilde]

Rivaldo hadde lenge fått kritikk når Brasil ikke vant kamper. Helt siden olympiaden i 1996 hadde dette hengt igjen. Kritikerne mente at han sparte seg til klubbkampene. Gjennom kvalifiseringen til VM-2002 spilte Brasil så dårlig at de ble buet ut av sitt eget publikum. I en 1-0 seier over Colombia i november 2000 ble Rivaldo så kraftig pepet ut at han truet med å legge opp landslagskarrieren.

En stund var han offer for stridigheter mellom Barcelona og landslagsledelsen for Brasil. I løpet av bare ti dager sommeren 2001 måtte han spille for Brasil mot Panama i en oppvisningskamp, deretter fly til Polen for å spille for Barcelona, deretter returnere til Brasil for å spille kvalifiseringskamp mot Paraguay.

Hans landslagshøydepunkt kom i VM-sluttspillet 2002, som ble arrangert i Sør-Korea og Japan. Han scoret i Brasils 5 første kamper. Ronaldo hadde scoret i de fire første, noe som fikk media til å spekulere i at de to var rivaler. Rivaldo benektet dette og sa at det eneste han ønsket var at laget skulle vinne VM. Belgias trener Robert Waseige mente at Rivaldo var tungen på vektskålen, etter han blant annet hadde scoret et spektakulære mål mot dem i åttendedelsfinalen. Ronaldinho hjalp Rivaldo til å score et viktig mål i 2-1 seieren over England i kvartfinalen, etter at laget hadde ligget under. Brasil gikk helt til finalen mot Tyskland og vant 2-0.

Rivaldo huskes for sitt skuespill i gruppespillkampen mot Tyrkia. Mot slutten av andre omgang, med ballen ute av spill, sendte tyrkeren Hakan Ünsal ballen mot Rivaldo, som ventet ved cornerflagget. Rivaldo fikk ballen i knærne, men han falt mot bakken mens han holdt mot ansiktet sitt. Dommeren viste ut tyrkeren på grunn av gult kort nr. 2. Etter en videogjennomgang fikk Rivaldo en bot på 11 670 Sveitserfranc av FIFA. Denne episoden har bidratt til at Rivaldo har fått et frynsete ettermæle som «jukser» eller «skuespiller».

Barcelona exit[rediger | rediger kilde]

I Juni 2002 returnerte Van Gaal som manager for Barcelona, og Rivaldo fikk lov å forlate klubben. Han signerte en treårsavtale med den italienske storklubben AC Milan. Med denne klubben vant han Serie A og UEFA Champions League i 2002-03 sesongen. Hans opphold i Italia ble imidlertid en stor skuffelse, og han forlot klubben etter bare én sesong. Mest kan dette skyldes mye skadeproblemer. Han returnerte til Brasil og spilte for Cruzeiro, men var tilbake i Europa allerede i 2004 da han signerte for den greske klubben Olympiakos.

Rivaldo scoret noen minneverdige mål i sin første sesong for Olympiakos, inkludert en fantastisk lobb fra en vanskelig posisjon nær hjørneflagget i den greske cupfinalen. Han scoret også to minneverdige mål på frispark den sesongen. Det første mot Athen-rival Panathinaikos, og det andre mot Liverpool FC i UEFA Champions League. Liverpool vant den siste kampen og sendte laget videre til de siste 16. I den siste ligakampen i Rivaldos første sesong måtte klubben vinne borte mot Iraklis for å holde Panathinaikos bak seg, for dermed å sikre ligagull. Nok en gang scoret Rivaldo og sikret 1-0 seier og ligagull.

Påfølgende sesong fortsatte Rivaldo å score i UEFA Champins League. Men et strålende frisparkmål fra 30 meter mot Rosenborg og et mål mot Real Madrid var ikke nok til at klubben gikk videre fra gruppespillet. I ligaen spilte han best i andre halvdel av sesongen, da scoret han 2 ganger i seieren mot Panathinaikos etter at laget lenge lå under. Han scoret også 2 mål i 3-0 seieren mot Thrylos, noe som sikret klubben ligamesterskap nok en gang. Han sendte også Olympiakos videre til semifinalen i den greske cupen, med scoringer på frispark i begge kvartfinalekampene mot Skoda Xanthi.

Rivaldo fornyet kontrakten med Olympiakos for et tredje, men siste år. Han lovet å gjøre sitt beste, selv om han var fylt 34 år. Allerede i sesongens første kamp beviste han dette. I dramatisk snuopperasjon vant Olympiakos 2-1 over Skoda Xanthi, og Rivaldo scoret begge målene. Dermed ble han kåret til den greske ligaens første «ukens spiller» og den første «ukens mål».

I juli 2006 annonserte Rivaldo at sesongen 2006-07 ville bli hans siste med Olympiakos.

Meritter[rediger | rediger kilde]

  • Bronse i Olympiaden 1996
  • Brasiliansk ligamester 1994
  • Euro-Americacup: 1996
  • Spansk ligamester: 1998 og 1999
  • Spansk cupmester: 1998
  • Europeisk supercup: 1998 og 2003
  • Vinner av UEFA Champions League: 2003
  • Italiensk cupmester: 2003
  • Gresk seriemester: 2005 og 2006
  • Gresk cupmester: 2005 og 2006
  • Vinner av Fotball-VM: 2002
  • Finalist i Fotball-VM: 1998
  • Vinner av Copa América: 1999
  • Vinner av Confederations Cup: 1997


  • Bola de Prata: 1993 og 1994
  • Årets spiller i Spania: 1999
  • FIFA World player of the year: 1999
  • Årets spiller i Europa: 1999
  • Topscorer i Copa América: 1999
  • Beste spiller i Copa América: 1999

Sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

sesong klubb land serie kamper mål
1992 Mogi-Mirim Brasil Série A 27 9
1993 SC Corinthians Brasil Série A 19 11
1994 SC Corinthians Brasil Série A 22 6
1994 SE Palmeiras Brasil Série A 29 13
1995 SE Palmeiras Brasil Série A 45 17
1996 SE Palmeiras Brasil Série A 30 23
1996/97 Deportivo de La Coruña Spania Primera División 41 21
1997/98 FC Barcelona Spania Primera División 34 19
1998/99 FC Barcelona Spania Primera División 37 24
1999/00 FC Barcelona Spania Primera División 16 8
2000/01 FC Barcelona Spania Primera División 35 23
2001/02 FC Barcelona Spania Primera División 20 8
2002/03 AC Milan Italia Serie A 22 5
2003/04 AC Milan Italia Serie A 0 0
2004 Cruzeiro EC Brasil Série A 10 1
2004/05 Olympiakos Hellas Alpha Ethniki 23 12
2005/06 Olympiakos Hellas Alpha Ethniki 22 7
2006/07 Olympiakos Hellas Alpha Ethniki 25 17
2007/08 AEK Athen Hellas Alpha Ethniki 29 8
2008 Bunyodkor Usbekistan Uzbek League 12 7
2009 Bunyodkor Usbekistan Uzbek League 30 20
2010 Bunyodkor Usbekistan Uzbek League 11 6
2011 São Paulo Brasil Série A 30 5
2012 Kabuscorp Angola Girabola 2 3
Oppdatert 23-06-2012 571 273

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Rivaldo – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.
  • (en) RivaldoFIFAs offisielle hjemmeside
  • (en) Rivaldo på Soccerbase.com
  • (en) Profil på www.national-football-teams.com
  • (en) Profil på nor.worldfootball.net
  • (en) Profil på www.footballdatabase.eu
  • (en) Profil på www.footballzz.com