Fredrik Paasche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johan Fredrik Paasche (født 3. februar 1886 i Bindal, død 1. september 1943 i Uppsala) var en norsk litteraturhistoriker, og professor i europeisk litteratur i 1920 og middelalderlitteratur i 1938.

Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av juristen og politikeren Olaf Amundsen. Fredrik Paasche tok i 1905 morens etternavn Paasche. Han var gift to ganger, begge ganger med svenske kvinner.

Fagmann[rediger | rediger kilde]

Han skrev om Luther, Goethe, Kong Sverre, Olav den hellige, Snorre, oversatte Njåls saga og skrev første og tredje bind av Norsk litteraturhistorie (Bull-Paasche-Winsnes-Houm) (1926 og 1932). Han var også en aktiv foredragsholder og bidro til første utgave av Norsk biografisk leksikon.

Hans største faglige interesse som litteraturhistoriker var middelalderen. Hans Kristendom og kvads, en studie i norrøn middelalder (1914) lanserte nye, kontroversielle teorier om at skaldediktningen på Island på 1100- og 1200-tallet var preget av kristendommens verdensbilde. Hans første fagområde ved universitetet var tysk litteratur, hvor han var dosent fra 1917 og professor fra 1920. Han ble professor i middelalderlitteratur i 1938, og i eksil i Sverige under annen verdenskrig ble han æresdoktor i teologi ved universitetet i Uppsala. Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder utkom posthumt i 1948.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]