Milan Rastislav Štefánik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Milan Rastislav Štefánik

Milan Rastislav Štefánik (født 21. juli 1880 i Košariská, Kongeriket Ungarn, død 4. mai 1919 i Ivanka pri Dunaji, Tsjekkoslovakia) var en slovakisk politiker, diplomat og astronom.

Under første verdenskrig, var han generalsekretær den franske hæren og krigsminister i Tsjekkoslovakia. Han var en av de ledende medlemmene av den tsjekkoslovakiske motstandsregjeringen, og hans bidrag var avgjørende for den tsjekkoslovakiske suverenitet under den første verdenskrigen. Štefánik personlige motto var: Å tro, å elske og å arbeide (verit, milovať, pracovať). Han hadde 12 brødre og søstre, to av dem døde i ung alder. Hans far var en lokal protestantisk luthersk pastor. Som en sterk slovakisk patriot allerede som ungdom, hadde Štefánik store problemer med å studere ved ungarske skoler og han måtte bytte videregående skoler flere ganger.

I 1898, begynte Štefánik å studere anleggsteknikk i Praha, Tsjekkia. I 1900 begynte han ved universitetet der han gikk på forelesninger i astronomi, fysikk, optikk, matematikk og filosofi. I 1902 begynte Štefánik ved universitetet i Zürich i Sveits. I 1904 dro Štefánik til Paris for å finne en jobb innen astronomi. Siden 1908, var Štefánik pålagt av franske myndigheter å foreta en rekke astronomiske og meteorologiske observasjoner. Hovedsakelig observasjoner av solformørkelser i tillegg til forskjellige politiske oppgaver i ulike land over hele verden inkludert Algerie, Marokko, Turkistan, Russland, India, USA, Panama, Brasil, Ecuador, Australia, New Zealand, Tahiti, Fiji og Tonga. I Tahiti bygde Štefánik også opp et observatorium og et nettverk av meteorologiske stasjoner.

I tillegg til sine vitenskapelige oppdrag i utlandet, utførte Štefánik også flere diplomatiske oppgaver. Han etablerte kontakter og vennskap med flere ledende vitenskapelige, kunstneriske, politiske, diplomatiske personligheter, i tillegg til folk fra næringslivet i forskjellige land. I 1912 mottok Štefánik et fransk statsborgerskap. På samme tid, hadde han imidlertid en del personlige problemer og en alvorlig magesykdom som ikke ble nevneverdig bedre selv etter en medisinsk behandling.

I 1914 brøt første verdenskrig ut i Europa. Den 4. mai 1919 forsøkte flyet Štefánik var ombord i å lande i nærheten av Bratislava, men flyet krasjet i nærheten Ivanka pri Dunaji under innflyvningsprossesen. Štefánik døde sammen med to italienske offiserer. Årsaken til flystyrten er fremdeles omstridt. Den offisielle forklaringen i 1919 var at flyet styrtet på grunn av dårlig vær. Siden 1993 har Bratislava internasjonale lufthavn vært oppkalt etter han.