Kalsium
| Kalsium | |
 |
|
| Kalsiums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Kalsium |
| Symbol | Ca |
| Atomnummer | 20 |
| Utseende | sølvgrått |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 2 |
| Periode | 4 |
| Blokk | s |
| Kjemisk serie | jordalkalimetall |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 40,078 u |
| Empirisk atomradius | 180 pm |
| Kalkulert atomradius | 194 pm |
| Kovalent atomradius | 174 pm |
| van der Waal-radius | |
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] 4s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 8, 2 |
| Oksidasjonstilstander | +2 |
| Krystallstruktur | kubisk flatesentrert |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 842 °C |
| Kokepunkt | 1 484 °C |
| Molart volum | 26,20 · 10-6 m³/mol |
| Tetthet | 1 550 kg/m³ |
| Hardhet | 1,75 (Mohs skala) |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | 153,6 kJ/mol |
| Smeltevarme | 8,54 kJ/mol |
| Damptrykk | 254 Pa ved 1 112 K |
| Lydfart | 3 810 m/s |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,00 |
| Spesifikk varmekapasitet | 632 J/(kg · K) |
| Elektrisk ledningsevne | 29,8 · 106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 201 W/(m · K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 589,8 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1 145,4 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 4 912,4 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20.
Innhold |
Historie [rediger]
Kalsium var kjent så tidlig som i første århundre da romerne fremstilte kalk i form av kalsiumoksid. Det ble isolert og identifisert som grunnstoff av den britiske kjemikeren Sir Humphry Davy i 1808 ved at han utførte elektrolyse på en blanding av kalk og kvikksølvoksid.
Navnet kommer fra det latinske ordet calx som betyr kalkstein.
Egenskaper [rediger]
Kalsium er et reaktivt sølvgrått jordalkalimetall som er hardere enn bly, men som allikevel kan skjæres i med kniv. I kontakt med luft dannes det raskt et gråhvitt sjikt av kalsiumoksid på overflaten. Det reagerer med vann og danner kalsiumhydroksid og hydrogen i prosessen, men reaksjonen er ikke kraftig nok til at den utvikler noe særlig varme. Kalsium brenner med en sterk rød flamme. Som finfordelt pulver kan kalsium selvantenne.
Isotoper [rediger]
Naturlig forekommende kalsium består av 6 isotoper, hvorav 5 er stabile: 40Ca (96,941 %), 42Ca (0,647 %), 43Ca (0,135 %), 44Ca (2,086 %) og 46Ca (0,004 %), og én er ustabil (og dermed radioaktiv): 48Ca (0,187 %) med halveringstid 5,39 × 1019 år. I tillegg finnes 18 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 41Ca med halveringstid 1,021 × 105 år, 45Ca med halveringstid 162,61 døgn og 47Ca med halveringstid 4,536 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.[1]
CAS-nummer: 7440-70-2
Forekomst [rediger]
Kalsium forekommer i naturen i kalk. Det er det 5. mest vanlige grunnstoffet på jorden – målt etter masse. Kalsium opptrer ikke i ren form naturlig, men finnes i kjemiske forbindelser, for eksempel som kalsiumkarbonat i mange bergarter og mineraler som kalkstein og marmor.
Anvendelse [rediger]
Kalsium i ren metallisk form har få eller ingen kommersielle bruksområder. Kalsium i form av kalk brukes i produksjon av sement og mørtel. Kalk brukes også til å redusere surheten i vann. I levende organismer er kalsium et viktig stoff for tenner og skjelett. En viktig kalsiumkilde for mennesker er melkeprodukter.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
