Margrethe Vullum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rota Margrethe Vullum (født Lehmann, senere gift Rode, født i København, 14. februar 1846, død i København 14. august 1918) var en dansk-norsk forfatter, pedagog og kvinnesaksforkjemper, bosatt i Norge 18791914.

Hun var datter av den danske politiker Peter Lehmann, gift med den danske forfatteren og pedagogen Gotfred Rode 18661877 og etter Rodes død i 1879 med journalist Erik Vullum. I sitt første ekteskap med Bjørnstjerne Bjørnsons danske ungdomsvenn fikk hun to sønner, politikeren Ove Rode[1] og dikteren Helge Rode, kjent for sangen «Der er ingenting i verden så stille som sne». Hun grunnla sammen med sin første ekte­mann folkehøyskolen Skovgaard, der hun underviste i kunsthistorie. Etter at hun innledet et forhold til skolens elev, Erik Vullum, tok hun i 1876 ut separasjon fra Rode. 1877 – 78 bodde hun i Paris, som korrespondent for Aftonbladet og Dagbladet.

Ved Rodes død flyttet hun med sine to sønner til Norge og giftet seg med Vullum i 1879. Bryllupet sto på Aulestad. I Norge ble hun Dagbladets første faste kvinnelige medarbeider. Hun skrev kunst- og litteraturanmeldelser, senere også kritiske innlegg i anledning kvinnesaken, som også ble stilet til det nyopprettede bladet Nylænde. Hun var ifølge Irene Iversen en «selvstendig og autoritativ» litteraturkritiker, som blant annet vakte oppsikt da hun i Verdens Gang skrev en begeistret omtale av Christian Krohgs «Albertine».

Hun ble tilsluttet Venstre, bistod i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, stod bak de tidlige kvinnelige streiker rundt 1889, og var endatil formann i Norsk Fyrstikkpakkerforening. Hun deltok i stiftelsen av Frisinnede Venstre i 1909.

Ekteparet Vullum levde et ustabilt liv, basert på hennes formue (som etter hvert tok slutt, blant annet gjennom bidrag til politiske «saker») og få faste inntekter. De bodde i Valdres, på Askøy, og flere steder på Østlandet. 18981905 bodde de i utlandet, blant annet Italia. I 1912 slo de seg ned på Lillehammer, hvor de ble en del av byens kulturelle elite. Han døde i 1916, hvoretter hun dro tilbake til hjemlandet. De ligger begravet side ved side på Lillehammer kirkegård. Hennes begravelse ble arrangert av Landskvinnestemmerettsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Omtale[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]