Margrethe Vullum
| Margrethe Vullum | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Oda Krohg | |||
| Født | 14. feb. 1846[1] København | ||
| Død | 14. aug. 1918[1] (72 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, litteraturkritiker | ||
| Ektefelle | Erik Vullum (1879–)[2] Gotfred Rode (1866–)[3] | ||
| Far | Orla Lehmann | ||
| Barn | Ove Rode Helge Rode | ||
| Parti | Venstre Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Rota Margrethe Vullum (født Lehmann, senere gift Rode, født i København, 14. februar 1846, død i København 14. august 1918) var en dansk-norsk forfatter, pedagog og kvinnesaksforkjemper, bosatt i Norge 1879 – 1914.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av den danske politiker Orla Lehmann, gift med den danske forfatteren og pedagogen Gotfred Rode 1866 – 1877 og etter Rodes død i 1879 med journalist Erik Vullum.
Virke[rediger | rediger kilde]
I sitt første ekteskap med Bjørnstjerne Bjørnsons danske ungdomsvenn fikk hun to sønner, politikeren Ove Rode[4] og dikteren Helge Rode, kjent for sangen «Der er ingenting i verden så stille som sne». Hun grunnla sammen med sin første ektemann folkehøyskolen Skovgaard, der hun underviste i kunsthistorie. Etter at hun innledet et forhold til skolens elev, Erik Vullum, tok hun i 1876 ut separasjon fra Rode. 1877 – 78 bodde hun i Paris, som korrespondent for Aftonbladet og Dagbladet.
Ved Ove Rodes død flyttet hun med sine to sønner til Norge og giftet seg med Vullum i 1879. Bryllupet sto på Aulestad.
I Norge ble hun Dagbladets første faste kvinnelige medarbeider. Hun skrev kunst- og litteraturanmeldelser, senere også kritiske innlegg i anledning kvinnesaken, som også ble stilet til det nyopprettede bladet Nylænde. Hun var ifølge Irene Iversen en «selvstendig og autoritativ» litteraturkritiker, som blant annet vakte oppsikt da hun i Verdens Gang skrev en begeistret omtale av Christian Krohgs «Albertine».
Hun ble tilsluttet Venstre, bistod i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, stod bak de tidlige kvinnelige streiker rundt 1889, og var endatil formann i Norsk Fyrstikkpakkerforening. Hun deltok i stiftelsen av Frisinnede Venstre i 1909.
Ekteparet Vullum levde et ustabilt liv, basert på hennes formue (som etter hvert tok slutt, blant annet gjennom bidrag til politiske «saker») og få faste inntekter. De bodde i Valdres, på Askøy, og flere steder på Østlandet. Årene 1898–1905 bodde de i utlandet, blant annet Italia. I 1912 slo de seg ned på Lillehammer, hvor de ble en del av byens kulturelle elite. Han døde i 1916, hvoretter hun dro tilbake til hjemlandet. De ligger begravet side ved side på Lillehammer kirkegård. Hennes begravelse ble arrangert av Landskvinnestemmerettsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening.
Omtale[rediger | rediger kilde]
- Hanne Engberg: En frigørelseshistorie, Gyldendal, 1994.
- Irene Iversen. «(no) Margrethe Vullum». Norsk biografisk leksikon.
- Dansk Kvindebiografisk Leksikon.
- Harald Tveterås. «Erik og Margrethe Vullum» I: Samtiden, nr 6, 1982.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Margrethe Rode, Dansk Biografisk Leksikon-ID Margrethe_Rode[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Margrethe_Vullum[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.snl.no/Ove_Rode