Sagaen om Bård Snæfellsås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et islandsk minnesmerke over sagaens hovedperson Bård; som har blitt beskrevet som «et slags troll»[1]

Sagaen om Bård Snæfellsås eller Bårds saga (norrønt Bárðar saga Snæfellsáss) er en islendingsaga med overnaturlige og eventyraktige trekk som er nedskrevet på 1300-tallet og som skildrer en oppdiktet landnåmsmannIsland Bård Dumbsson, kalt «Bård Snæfellsås», som skal være halvt menneske og halvt et overnaturlig vesen, og som skal ha vokst opp hos kong Harald Hårfagres fosterfar ved navn Dovre. Sagaen skildrer kamp mot vetter og troll i landnåmstiden.[2]

Fortellingen beskriver en bonde som ønsker å bli høvding over Hardeåsene. For å bevise at han er sterk nok, blir han satt på en prøve der han blant annet må kjempe mot Bjørn Torgrimson. Etter at han har klart å drepe Bjørn Torgrimson får han hele ætten til Bjørn etter seg. Sagaen ender tilslutt med at Bård Snæfellsås' ætt vinner over Torgrimson-ætten. Bård blir gift og får en velskapt sønn sammen med Sigrid den fagre. Sønnen, Ulf Erik, blir senere en beryktet høvding, og blir sett opp til av mange.

Sagaen er kjent i fragment fra håndskriftet Vatnshyrna fra 1300-tallet og i senere avskrifter.[2] Den siste delen av sagaen er også kjent som «Gests saga Bárðarsonar», og antas av noen å være skrevet av en annen forfatter enn den første delen.[2]

Den eneste norske oversettelsen er fra 1915.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
  1. ^ Bárðar saga Snæfellsáss i Store norske leksikon
  2. ^ a b c Guðni Jónsson. «Bárðar saga Snæfellsáss» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  3. ^ Soga um Baard Snøfjellsaas. Umsett fraa gamalnorsk ved Ola Røkke. Stjørdal, 1915