Fosterbrødrenes saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fosterbrødrenes saga (norrønt Fóstbrœðra saga eller Þorgeirs saga Hávarssonar ok Þormóðar Kolbrúnarskálds) er islendingesaga fra tidlig på 1200-tallet. Sagaen handler om dådene til de to edsvorne brødrene Torgeir og Tormod tidlig på 1000-tallet både på Island og ikke minst i Norge.

Torgeir Hávarsson er særdeles dyktig og dumdristig kriger. Han dreper folk både for bagateller og for sin egen skyld.

Tormod Bersasson, kjent som Tormod Kolbrunarskald, er en mer komplisert figur. Han er kriger, havner lett i sammenstøt, er glad i kvinner og ikke minst er han skald. Han fikk tilnavnet for at han diktet et lovkvad til ei kvinne som på grunn av sine mørke øyenbryn ble kalt for Kolbrun. I sagaen fortelles det om en drøm han har om sin tidligere elskerinne Kolbrun. I drømmen berører hun øynene hans, og han våkner opp med smerter i dem. Smerten forsvinner først når han aksepterer at kjærlighetskvadet som han har diktet i virkeligheten er om henne, og ikke om hans andre elskerinne Tordis Grimsdatter. Dette kvadet har dessverre gått tapt. Fosterbrødrenes saga inneholder flere kvad som er blitt tilegnet ham, inkludert deler av et kvad om hans blodsbror.[1]

Eden som forplikter vennskapet mellom fosterbrødrene er viktig punkt i sagaen og blir beskrevet tidlig, allerede i kapittel to:

Tidlig sa hugen dem det som de siden kom til å sanne, at de ville bli bitt av våpen; derfor tok de det råd å love hverandre fullt og fast at den skulle hevne den andre, som levde lengst. Vidspurte menn hadde hatt dette for sedvane når de ville sette lovfast avtale seg i mellom om at den skulle hevne den andre, som levde lengst: de skulle gå under 3 jordringer, og det gjaldt som ed for dem.
Den leken gikk for seg: man skulle skjære tre lange torvremser ut av jorden; alle endene måtte sitte fast i jorden, og så skulle man lette opp løkkene slik at man kunne gå under dem. Denne leken brukte Tormod og Torgeir til å feste sin avtale.

Sagaen er blitt etterlatt i flere ulike versjoner og det har i mange år vært en til dels heftig debatt mellom filologene om hvilke av de ulike manuskriptene som representerer den mest opprinnelige versjonen. Spesielt har debatten fokusert på flere uvanlige hendelser i sagaen som ikke så lett lar seg plassere innfor den konvensjonelle sagastilen.

Tormod Kolbrunarskald er også en betydningsfull figur i avslutningen av Olav den helliges saga hvor han sammen med kongen, den senere Olav den hellige dør i slaget på Stiklestad. Fosterbrødrenes saga ble også benyttet som grunnlag for Halldór Laxness’ bemerkelsesverdige sagaparafrase Gerpla fra 1952.

Sagaen er oversatt til bokmål som Sagaen om fosterbrørne (Anne Holtsmark, 1927; i nyere utgaver kalt Fostbrødrenes saga) og til nynorsk som Fostbrørane Tormod Kolbrunarskald og Torgeir Haavardsson (1902) og som Soga um fosterbrørne (Olav Røkke, 1933 og Jan Ragnar Hagland, 1978)[2] Den tilknyttede Tormodståtten er i noen utgaver skrevet sammen med sagaen, og i noen utgaver medtatt separat.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fóstbrœðra saga 1943, 175-177. Tematikken drøm-øyne-smerte går igjen i andre sagaer, se Bårds saga og Flóamanna saga.
  2. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  3. ^ I Røkkes utgave er Tormodståtten integrert i sagaen, mens Hagland gjengir tåtten separat etter sagaen.
Litteratur
  • Islandske Ættesagaer I-IV. Utg. efter tiltak av Riksmaalvernet. Oslo, 1922-28.. Aschehoug
  • Þórólfsson, Björn K. og Jónsson, Guðni (red.): Íslenzk fornrit VI – Vestfirðinga sögur. Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag. (1943).
  • Kristjánsson, Jónas: Um Fóstbræðrasögu. Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar. (1972).
Eksterne lenker