Ismåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ismåke
Ismåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pagophila eburnea
Norsk(e) navn: ismåke,
ismåse,
isrype
Hører til: måker,
måkefugler,
vade-, måke- og alkefugler
Habitat: kyst og vidder
Utbredelse: høyarktisk sirkumpolar

Ismåke (Pagophila eburnea) er en høyarktisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker.

Ismåken er like stor som en fiskemåke, men den ser kraftigere og mer kompakt ut på grunn av sine bredere vinger, tjukkere kropp og kortere hals og føtter. Den flyr med spenstige, lette vingeslag. Den voksne fuglen er helhvit med svarte føtter og med et grått nebb med gul spiss. Det tar to år før ungfuglene får en voksen drakt.

De har et ternelignede rop, «kriææh».

Ismåke har en sirkumpolar utbredelse i de høyarktiske områdene der de fins på viddene og ved kystene.

Ismåken hekker ved de arktiske kystene og klipper og legger ett til tre olivengrønne egg i et reir på bakken som er fylt med mose, lav og tang. Den fanger fisk og krepsdyr, men de er også åtseletere og er ofte funnet på døde sel og delfiner. De er også kjent for å følge etter isbjørner og andre rovpattedyr for å ta restene av rovdyrenes bytte. Selfangerne kaller den isrype, isbjørnens følgesvenn.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Ismåke – bilder, video eller lyd