Sabinemåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sabinemåke
Sabinemåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xema sabini
Sabine, 1819,
Larus sabini
Norsk(e) navn: sabinemåke,
ternemåke
Hører til: måker,
måkefugler,
vade-, måke- og alkefugler
Habitat: marint
Utbredelse: sirkumpolar, arktiske og subarktiske strøk

Sabinemåke (Xema sabini) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker. Arten hekker i de arktiske og subarktiske områdene av Nord-Amerika og Russland, i tillegg til på Grønland og Svalbard.

Sabinemåken er en liten, mørkhodet måke med svakt kløftet stjert. Den blir cirka 27–33 cm lang og veier typisk 155–215 g. Vingene er relativt store i forhold til kroppen.

Arten hekker på tundraen og foretrekker små øyer der det finnes ferskvann nær sjøen. Den globale hekkebestanden er liten, trolig mindre enn 10 000 par. På Svalbard forekommer arten trolig kun i et svært begrenset antall, kanskje så få som 1–10 par per år. Fuglene livnærer seg trolig i hovedsak på småfisk og virvelløse dyr.

Sabinemåkene overvintrer i åpent hav på den sørlige halvkule, både langs sørvestkysten av Sør-Amerika og utenfor vestkysten av Afrika.

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.