Liste over Østens katolikos-patriarker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Denne listen omfatter alle Østens katolikos-patriarker fra grunnleggelsen av Selevkia-Ktesifon bispedømme (33 e.Kr.?) og frem til avspaltningen av de ulike kristne kirkene som hadde/har egne Østens katolikoi og/eller patriarker (629–1830). Årstallene – og i mange tilfeller faktisk også eksistensen – er til dels veldig usikre helt frem til andre halvdel av 1800-tallet.

Biskoper av Selevkia-Ktesifon (33–224)[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle bisperekka i Selevkia-Ktesifon begynner med tre av Jesu disipler og to av deres elever. Selv om det er godt mulig at disse misjonerte i Mesopotamia, er det lite trolig at byen hadde en biskop på dette tidspunktet. De første 300 årene av bisperekka bygger med stor sannsynlighet på senere tids påfunn – eller fører i beste fall opp biskoper av andre persiske byer (Arbil eller Edessa).

Sedisvakans?

  • Abraham (159–171)
  • Jakob (172–190)
  • Ahadabui (190–220)
  • Shahlufa (220–224)

Sedisvakans?

Metropolitter av Selevkia-Ktesifon (317–410)[rediger | rediger kilde]

Den første historisk sikrete biskopen i Selevkia-Ktesifon er Papa bar Aggai. Siden han omtales som «lederen» for kirken i Perserriket, er det sannsynlig at han var metropolitt.

  • Papa bar Aggai (317–328)
  • Simon I (329–341)
  • Shahdost (341–343)
  • Barbashmin (343–346)

Sedisvakans?

  • Turmarsa (363–371)

Sedisvakans?

  • Qaiyuma (377–399)
  • Isak (399–410)

Katolikoi av Selevkia-Ktesifon (410–424)[rediger | rediger kilde]

Selv om det er usikkert når selve begrepet katolikos først ble brukt, omtales Isak på kirkens synode i Selevkia-Ktesifon i 410 som kirkens «stormetropolitt og primas». Det er derfor trolig at han fungerte som katolikos.

  • Isak (410)
  • Ahha (410–414)
  • Yoalaha I (415–420)
  • Maana (420)
  • Farbokht (421)
  • Dadisho I (421–424)

Skisma i 424[rediger | rediger kilde]

I 424 erklærte Østens kirke seg for selvstendig og brøt båndene med kirken i romerriket. Østens katolikoi tilføyde derfor patriark til tittelen sin. Da Østens kirke heller ikke tok avstand fra Nestorios' lære, som ble fordømt på konsilet i Efesos (431), ble den av romerrikets kirke betraktet som kjettersk. Siden den vestsyriske patriarken av Antiokia anså perserriket som del av hans patriarkat, og ikke anerkjente biskopene av Østens kirke, oppnevnte han fra 559 egne Østens metropolitter og fra 629 egne Østens katolikoi:

Østens katolikos-patriarker i Selevkia-Ktesifon (424–775)[rediger | rediger kilde]

  • Dadisho I (424–456)
  • Babowai (457–484)
  • Acacius (485–496)
  • Babai I (497–503)
  • Shila (503–523)
  • Narsai Elisha (524–537)
  • Paul I (539)
  • Aba I (540–552)
  • Josef (552–567)
  • Esekiel (567–581)
  • Jesaja I (582–595)
  • Sabrisho I (596–604)
  • Gregor (605–609)

Sedisvakans?

  • Jesaja II (628–645)
  • Maremmeh (646–649)
  • Jesaja III (649–659)
  • Georg I (661–680)
  • Johannes I (680–683)

Sedisvakans?

  • Hnanisho I (686–698)

Sedisvakans?

  • Sliba-zkha (714–728)

Sedisvakans?

  • Pethion (731–740)
  • Aba II (741–751)
  • Surin (753)
  • Jakob II (753–773)
  • Hnanisho II (773–775)

Østens katolikos-patriarker i Bagdad (775–1265)[rediger | rediger kilde]

Hnanisho flyttet i 775 bispesetet til Bagdad, som siden 762 hadde vært hovedstad i det abbasidiske Perserriket.

  • Hnanisho II (775–780)
  • Timotheus I (780–823)
  • Isho bar Nun (823–828)
  • Georg II (828–831)
  • Sabrisho II (831–835)
  • Abraham II (837–850)

Sedisvakans

  • Theodosius (853–858)
  • Sargis (860–872)

Sedisvakans

  • Israel I (877)
  • Enok (877–884)
  • Johannes II (884–891)
  • Johannes III (893–899)
  • Johannes IV (900–905)
  • Abraham III (906–937)
  • Emmanuel I (937–960)
  • Israel II (961)
  • Abdisho I (963–986)
  • Mari II (987–999)
  • Johannes V (1000–1011)
  • Johannes VI (1012–1016)

Sedisvakans

  • Jesaja IV (1020–1025)

Sedisvakans

  • Elias I (1028–1049)
  • Johannes VII (1049–1057)

Sedisvakans

  • Sabrisho III (1064–1072)
  • Abdisho II (1074–1090)
  • Makkikha I (1092–1110)
  • Elias II (1111–1132)
  • Bar Sawma (1134–1136)

Sedisvakans

  • Abdisho III (1139–1148)
  • Jesaja V (1149–1176)
  • Elias III (1176–1190)
  • Yoalaha II (1190–1222)
  • Sabrisho IV (1222–1224)
  • Sabrisho V (1226–1256)
  • Makkikha II (1257–1265)

Østens katolikos-patriarker nord for Bagdad (1265–1552)[rediger | rediger kilde]

1265 ble katolikos-patriarkens sete flyttet ut av Bagdad. I første omgang lå det i Tabriz (dagens Iran), men måtte etter begynnelsen på Timur Lenks kristenforfølgelse flyttes til mer avsidesliggende strøk.

  • Dinkha I (1265–1282)
  • Yoalaha III (1283–1317)
  • Thimotheus II (1318–1332)
  • Dinkha II (1332–1359)
  • Dinkha III (1359–1368)

Setet i Mosul (dagens Irak)

  • Simon II (1368–1392)

Sedisvakans, setet i Alqosh (dagens Irak)

  • Simon III (1403–1407)
  • Elias IV (1407–1437)
  • Simon IV (1437–1497)

Simon IV gjorde katolikos-patriark-tittelen arvelig og grunnla dermed et familiedynasti som omtales som Bar Mama eller Abuna. Tittelen ble gitt videre til en nevø eller yngre bror av den forrigere innehaveren. Setet ble flyttet til Gazarta (dagens Cizre i Tyrkia).

  • Simon V (1497–1502)
  • Elias V (1503–1504)

Setet i Alqosh

  • Simon VI (1505–1538)
  • Simon VII Jesaja (1538–1558)

Skisma i 1552[rediger | rediger kilde]

Simon VII ble på grunn av sin livsførsel så upopulær i noen kirkelige kretser, at disse i 1552 valgte munken Sulaqa til motkatolikos. Han inngikk en union med pave Julius III i Roma, som ordinerte ham til katolsk patriark i 1553. Dermed var splittelsen et faktum:

Lavlandets patriarker (Elias-linjen, 1552–1681)[rediger | rediger kilde]

Fordi patriarkene valgte navnet Elias (Elijja), var lavlandets patriarkat også kjent som «Elias-linjen». Flere av patriarkene hadde kontakt med paven, noen bekjente seg til den katolske tro, men ingen formell union ble opprettet med Roma. Setet forble i Alqosh.

  • Simon VII Jesaja (1538–1558)
  • Elias VI (1558–1591)
  • Elias VII (1591–1617)
  • Elias VIII (1617–1660)
  • Elias IX Johannes (1660–1700)

Skisma i 1681[rediger | rediger kilde]

Metropolitten av Amid (Diyarbakır), Josef, konverterte i 1672 til katolisismen og ble derfor arrestert av katolikos-patriark Elias IX. Etter løslatelsen reiste han til Roma, men returnerte i 1677. Med osmansk støtte ble Josef (gjen)innsatt som katolsk biskop av Amid og Merdin. Pave Innocent XI opphøyet ham 1681 til «kaldeernes patriark», noe som førte til en ny splittelse:

Lavlandets patriarker (Elias-linjen, 1681–1804)[rediger | rediger kilde]

Setet forble i Alqosh.

  • Elias IX Johannes (1660–1700)
  • Elias X Marogin (1700–1722)
  • Elias XI Dinkha (1722–1778)
  • Elias XII Jesaja (1778–1804)

Elias XIIs fetter, konkurrent og etterfølger Johannes VIII Hormizd hadde i 1780 konvertert til katolisismen og ble i 1830 innsatt som katolsk-kaldeisk patriark av Babylon. Dermed ble Elias-linjen (gjen)forent med Josef-linjen. Se kaldeiske patriarker av Babylon for bærere av denne tittelen fra 1830 og frem til i dag.

Kaldeiske patriarker (Josef-linjen, 1681–1828)[rediger | rediger kilde]

Patriarkatets sete var Amid (dagens Diyarbakır). Fordi patriarkene valgte navnet Josef (Youssef), var kaldeernes patriarkat også kjent som «Josef-linjen».

  • Josef I (1681–1696)
  • Josef II (1696–1712)
  • Josef III (1713–1757)
  • Josef IV (1759–1781)
  • Josef V (1781–1828)

Josef V var strengt tatt bare apostolisk administrator av patriarkatet og ble i 1830 etterfulgt av Johannes VIII Hormizd, som var arvingen etter lavlandets patriarkat. Dermed ble disse to linjene av patriarkatet (gjen)forent. Se kaldeiske patriarker av Babylon for bærere av denne tittelen fra 1830 og frem til i dag.

Fjellenes patriarker (Simon-linjen, 1552–1672)[rediger | rediger kilde]

Linjen ble grunnlagt av Sulaqa, som ble katolikk, tok navnet Simon VIII og valgte Amid (dagens Diyarbakır i Tyrkia) som sitt sete. Til å begynne med ble etterfølgerne utnevnt av paven. Fordi de fleste patriarkene valgte navnet Simon (Shimun), var fjellenes patriarkat også kjent som «Simon-linjen».

  • Simon VIII Johannes Sulaqa (1552–1672)

Setet ble flyttet til Siirt (dagens Tyrkia).

  • Abdisho IV (1555–1570)

Sedisvakans

  • Yoalaha V [Simon] (1577–1580)

Setet ble flyttet til Urmia (dagens Iran).

  • Simon IX Dinkha (1581–1600)

Setet ble flyttet til Qudshanis (dagens Konak i Tyrkia).

  • Simon X (1600–1638)

Fra og med Simon IX, som var nevø av Simon IX, ble arveligheten av tittelen gjeninnført. Paven anerkjente ingen av de følgende patriarkene, selv om noen av dem oppfattet seg selv som katolske. Setet ble flyttet til Khosrowa (dagens Iran).

  • Simon XI (1638–1656)
  • Simon XII (1656–1662)
  • Simon XIII Dinkha (1662–1700)

Simon XIII flyttet setet tilbake til Qudshanis fra 1672 og brøt kontakten med den katolske kirke. Se fjellets patriarker fra 1672 for de (ikke-katolske) katolikos-patriarkene av Østens kirke frem til i dag.

Se også[rediger | rediger kilde]