Mar Yaballaha III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mar Yaballaha III (født i 1245 i Koshang i dagens Indre Mongolia i Kina, død 13. november 1317),[1] i yngre alder kjent som Rabban Marcos eller Markos, var katolikos-patriark av Østens kirke fra 1281 til 1317. Som ung mann dro han på pilegrimsferd fra sitt fødeland Kina mot Jerusalem. I Bagdad ble han valgt til katolikos-patriark, og i den egenskap gjorde han sin medpilegrim, munken Rabban Bar Sauma, til den første asiatiske ambassadør til Europa.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Det er ikke helt klart hvilken etnisk bakgrunn han var av. Ifølge Bar-Hebraeus' Chronicon Ecclesiasticum var han av tyrkisk uighursk avstamning. Han ble også omtalt som Yaballaha tyrken i kolofonen til et østsyrisk håndskript av 1301. På den annen side oppgis hans fødested i Mar Yaballaha IIIs historie som Koshang, noe som gjør det mer nærliggende at han var en öngüd fra denne kristne stammes hjemtrakter i Indre Mongolia nær Shanxi.[2]

Han ble munk og studerte under Rabban Bar Sauma, en annet uyghur eller öngöd. På midten av 1200-tallet bestemte de seg for å valfarte til Jerusalem. På grunn av krig i Syria kom de aldri helt frem dit, men de havnet i Bagdad og traff der kirkelederne innen det mongolske ilkhanatet. Derfra sendte katolikos-patriark Mar Denha I de to munkene avsted til mongolkhanen Abaqas hoff for å få ham til å bekrefte Mar Denhas tittel. Mens han var på vei, ble Markos utnevnt til metropolitanbiskop av Kina. Munkene bestemte seg da for å returnere til Kina. Men igjen kom en krig i veien slik at de ikke kom seg av gårde.

Da katolikos-patriark Denha døde, valgte biskopene Markos til ny katolikos-patriark i 1281. Han tok navnet Mar Yaballaha III («Gud gav ham»).[3] Det vart ytterst sjelden at en outsider ble katolikos-patriark for kirken, og Bar Hebraeus hevder at Markos ble valgt på grunn av hans antatte innflytelse på mongolene. Da det kom til stykket klarte ikke Yaballaha III å innvirke nærlig på mongolerne.

Yaballaha holdt kontakt med det bysantinske rike og med den latinske kristenhet. I 1287, da Abaqas sønn og etterfølger Arghun Khan ville finne seg en sendemann for et viktig ioppdrag i Europa, anbefalte Yaballaha sin tidligere lærer Rabban Bar Sauma. Arghun gikk med på det, og Bar Sauma dro på sin historiske rundreise i Europa, der han traff paven og mange konger, og hadde med seg tilbake gaver, brev og europeiske ambassadører. Via Rabban Sauma mottok Mar Yaballaha en ring fra pavens finger, og en pavelig bulle som anerkjente Yaballaha som patriarken over Orientens kristne.[3]

I mai 1304 bekjente Yaballaha seg til den katolske tro i et brev til pave Benedikt XI. Men kirkeforeningen ble avvist av hans assyriske biskoper.

I 1310 prøvde Yaballaha forgjeves å forhindre at muslimene massakrerte kristne i Erbil. Dette nederlaget tok motet fra ham. Han trakk seg tilbake til Maragheh, hovedstaden i Ilkhanatet, og der residete han resten av sitt liv.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rossabi, s. xv
  2. ^ Moule, Christians in China before 1500, 94 & 103; også Paul Pelliot i T'oung-pao 15(1914), s. 630-36, der det foreslås at Koshang må ha vært öngüdbyen Tong-chen vest for Beijing.
  3. ^ a b Phillips, p. 123

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gregor Barhebraeus: Chronicon Ecclesiasticum, red. J. B. Abbeloos og T. J. Lamy, (Paris: Maisonneuve, 1877), 3: II, cols.451ff.
  • Paul Bedjan: Histoire de Mar Jab-Alaha, Patriarche, (1888, 2. utg. 1995; reprint Gorgias, 2007). Syriansk tekst som ligger til grunn for Montgomery og Budges oversettelser.
  • Ian Gillman og Hans-Joachim Klimkeith: Christians in Asia before 1500, (Ann Arbor: University of Michigan Press, 1999), 140, 252.
  • James A. Montgomery: History of Yaballaha III, (New York: Columbia University Press, 1927).
  • A.C. Moule: Christians in China before 1550 (London: SPCK, 1930).
  • Phillips, J. R. S. (1998). The Medieval Expansion of Europe (second edition utg.). Oxford University Press. ISBN 0198207409. 
  • Rossabi, Morris (1992). Voyager from Xanadu: Rabban Sauma and the first journey from China to the West. Kodansha International Ltd. ISBN 4770016506. 
  • Oskar Skarsaune: «Kirkehistorien vi glemte: Den syriske kirke», i: Norsk tidsskrift for misjon 46 (1992), s. 182-204
  • Oskar Skarsaune: «Korset i lotusblomsten: Den glemte kristendomshistorien i Asia», i: Årbok 1997, for Det Norske Vitenskaps-Akademi, Oslo 2001, s. 276-294
  • E. A. Wallis Budge: The Monks of Kublai Khan, (London: Religious Tract Society, 1928).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Denha I 
Katolikos-patriark av Østens kirke
Etterfølger:
 Thimotheus II