Kritisk rasjonalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser vitenskapelige utsagn som ubevisbare. Som i den klassiske rasjonalismen antas virkeligheten å være tilgjengelig for erkjennelsen, men ikke på en slik måte at man noen gang kan være sikker på at en gitt beskrivelse av virkeligheten er sann. Den kritiske rasjonalismen ble grunnlagt (og begrepet preget) av Karl Popper og er i dag en av de dominerende vitenskapsteoretiske skolene.

Viktige representanter for den kritiske rasjonalismen er, ved siden av Popper, Imre Lakatos[1], den tidlige Paul Feyerabend, Hans Albert[2] og Alan Musgrave.

Kritisk rasjonalisme i naturvitenskapene[rediger | rediger kilde]

Den kritiske rasjonalismen var en motreaksjon mot wienerkretsens logiske empirisme. Ifølge denne positivistiske strømningen kunne vitenskapelige utsagn bevises ved induksjon, dvs. at man kunne avlede f.eks. naturlover fra et endelig tall iakttagelser. Popper viste at dette ikke er mulig:[3] Man kan aldri være sikker at ikke en senere iakttagelse motbeviser hypotesen. Vitenskapelige hypoteser kan altså bare falsifiseres (motbevises), ikke verifiseres. Den kritiske rasjonalismens metode kalles derfor falsifikasjonistisk eller hypotetisk-deduktiv. Vitenskapelig fremskritt skjer ved gjentatt prøving og feiling. Erkjennelsesteoretisk bekjenner den kritiske rasjonalismen seg til en (kritisk) realisme.

Falsifiserbarhet avgrenser ifølge Popper også vitenskap fra metafysikk. Han anså likevel metafysisk «spekulasjon» som nødvendig og fruktbar, i hvert fall i den grad den er åpen for kritikk. Også på dette punktet tok han avstand fra den logiske empirismen, som forsøkte å innføre et meningskriterium for å skille mellom «meningsfulle» (vitenskapelige) og «meningsløse» (metafysiske) utsagn.

Kritisk rasjonalisme i etikk og samfunnsvitenskapene[rediger | rediger kilde]

Popper forsøkte også å utvide den kritiske rasjonalismen til etiske og samfunnspolitiske spørsmål. Han var sterkt kritisk til totalitære samfunn. Betegnende er hans utsagn at man skulle «la teorier dø, ikke mennesker». Poppers idealstat var «Det åpne samfunn»[4], der alle vedtak og avgjørelser er transparente, etterprøvbare og kritiserbare. Parallellen med vitenskapsteorien hans er tydelig: Åpenhet rundt mulige svakheter (ved ens vitenskapelige funn eller ved ens politiske veivalg) og for å innse og korrigere mulige feil, står sentralt. Dette stiller høye etiske krav til både forskere og samfunnsaktører.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Den kritiske rasjonalismen har blitt kritisert på variende grunnlag. De viktigste kritikkene har vært de følgende:

  • Den kritiske rasjonalismen tar ikke høyde for statistiske lover. Disse kan ikke verifiseres, men er heller ikke falsifiserbare ved hjelp av én enkelt observasjon.
  • Heller ikke falsifikasjoner trenger å være endelige. De kan senere vise seg å ha blitt gjort på feilaktig grunnlag.
  • Den kritiske rasjonalismen ser for seg at vitenskapelig fremskritt skjer ved stadige, små endringer (i tråd med læring ved prøving og feiling). Ofte skjer derimot paradigmeskifter, som ligner mer på vitenskapelige revolusjoner enn på gradvise endringer.
  • I positivismestriden ble den kritiske rasjonalismen kritisert for å være lite fruktbar i samfunnsvitenskapene.

Kritikkene har ført til større eller mindre endringer og forbedringer i den kritiske rasjonalismen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lakatos I. (1974). «Falsification and the methodology of scientific research programmes». I: Criticism and the growth of knowledge, 3. utg. (red. I. Lakatos og A. Musgrave), s. 91–196. Cambridge University Press, Cambridge.
  2. ^ Albert, H. (1968). Traktat über kritische Vernunft. Mohr, Tübingen.
  3. ^ Popper, K.R. (1934). Logik der Forschung. Zur Erkenntnistheorie der modernen Naturwissenschaft. Springer, Wien [senere engelske utgaver under tittelen The Logic of Scientific Discovery].
  4. ^ Popper, K.R. (1945). The Open Society and Its Enemies. Routledge & Kegan Paul, London.

Se også[rediger | rediger kilde]