Hans Albert
| Hans Albert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1921[1][2][3][4] Köln | ||
| Død | 24. okt. 2023[5] (102 år) Heidelberg | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, sosiolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universität zu Köln (–1952) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)[6] Accademia delle Scienze di Torino (2006–)[3] | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2008) Ernst-Hellmut-Vits-Preis (1976) Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Honorary doctorate of the University of Graz (2006) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst av 1ste klasse (1994) | ||
Hans Albert (født 8. februar 1921 i Köln i Tyskland, død 24. oktober 2023) var en tysk sosiolog og filosof.
Han er en av den kritiske rasjonalismens viktigste representanter, og antagelig den viktigste i samfunnsvitenskapene. Han betraktet seg selv som ateist, publiserte skarpe kritikker av hermeneutikken (spesielt Martin Heideggers og Hans-Georg Gadamers versjon), av Frankfurtskolens filosofi (se positivismestriden) og av religion (spesielt katolisismen). Hans filosofi er kjennetegnet ved en konsekvent fallibilisme: Sikker kunnskap er ikke mulig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hans Albert ble født den 8. februar 1921 i Köln og var sønn av en gammelfilolog og protestantisk religionslærer. Som barn interesserte han seg sterkt for historie, og leste i særdeleshet Oswald Spengler (Der Untergang des Abendlandes) og og krigsvitenskapelige verker, ettersom han gjerne ville bli offiser. Etter sin Abitur meldte han i 1939 aom frivillig til Wehrmacht og kom til å begynne med til Reichsarbeitsdienst, der han etterhvert ble med på å arbeide på Westwall langs den tyske vestgrense Så ble han artillerisoldat, først i reserven og deretter til kampinnsats i Frankrike og i Hellas.
Hans Albert begynte etter amerikansk krigsfangenskap til 1946 å studere i Köln, der han også tok doktorgrad og underviste i flere år. I 1963 ble han tilbudt et professorat i sosiologi og vitenskapslære i Mannheim, som han innehadde frem til sin emeritering i 1989.
Han var en kritisk rasjonalist, som kritiserte den hermeneutiske tradisjon som hadde fått sterkt feste i hans hjemland ved representanter som Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer.
Som kritisk rasjonalist turde Albert være mest kjent for å ha gitt Karl Popper en konsis definisjon av dette begrepet; han utvidet dets betydningsfelt til å omfatte en slags livsførsel. I følge Albert finnes det intet område av menneskelig aktivitet som man ikke burde forholde seg kritisk til. Dermed har han anvendt den kritiske rasjonalisme innen samfunnsvitenskapen, i særdeleshet innen økonomi, statsvitenskap, rettsvitenskap, og til og med religion. Den kritiske rasjonalismen er som Albert ser det en av de eldste tradisjonene i Europa, som han mener strekker seg helt tilbake til førsokratikerne.
Allerede før han publisere sin første bok var han kjent for den bredere almenhet ved sin medvirken i positivismestriden (Positivismusstreit). Der argumenterte han imot representanter for den såkalte Frankfurtskolen.
Hans bidrag bestod blant annet av å oppstille en distinksjon mellom positivisme og kritiske rasjonalisme, og å argumentere mot visse strømninger i sosiologien, hvorved han motsatte seg etterligningen av naturvitenskapenes metode innen samfunnsvitenskapene. Han utmyntet begrepet immunitet mot kritikk for å betegne det forhold at nya teorier og vitenskapelige innsikter har vanskelig for å spres og å vinne gehør, ofte på grunn av ideologiske motsetninger.
Velkjent er likeså hans kunnskapsteori, kalt Münchhausens trilemma etter Baron von Münchhausen. Det dreier seg da om vitenskapelig legitimering; alle forsøk på legitimering er dømt til å mislykkes, såvel ved deduksjon som andre etter andre måter, ettersom bevisningen er oendelig derom intet premiss tas for gitt. Albert foreslår at vitenskapsmannen bør se til konsekvensenr av en tenkemåte i stedet for å prøve å finne en solid grunn for sannheten.
Skrifter (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Traktat über kritische Vernunft (1969; engelsk som Treatise on Critical Reason, 1985)
- Traktat über rationale Praxis (1978)
- Die Wissenschaft und die Fehlbarkeit der Vernunft (1982)
- Kritik der reinen Hermeneutik. Der Antirealismus und das Problem des Verstehens (1994)
- Macht und Gesetz. Grundprobleme der Politik und der Ökonomik (2012)
- Kritik des theologischen Denkens (2013)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013595, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID hans-albert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7662[Hentet fra Wikidata]
- ^ Österreichischer Rundfunk, «Philosoph Hans Albert mit 102 Jahren gestorben», besøkt 25. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academia Europaea, «Hans Albert», besøkt 25. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Online studieguide om Albert (tysk, engelsk, fransk)
- Verker tilgjengelig i Oria