Kreklingslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kreklingslekta
Kreklingslekta
Vitenskapelig(e)
navn
:
Empetrum
L., 1753
Norsk(e) navn: kreklingslekta
Hører til: lyngfamilien,
Ericales,
Asteridae
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk; tundra og granskog
Utbredelse: hovedsakelig på den nordlige halvkule i tempererte til subarktiske soner, men også i Andes og Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren
Arter:
  • "Rockberry" (E. eamesii)
  • Krekling (E. nigrum) (nordlige halvkule)
  • Fjellkrekling (E. hermaphroditum eller E. nigrum ssp. hermafroditum)
  • Sørlig krekling (E. rubrum) (sørlige halvkule)

Kreklingslekta (Empetrum) er en liten slekt med eviggrønne planter i lyngfamilien. De trives typisk i myrområder, hedemark, høyfjell og i furuskog. Fruktene (som i dagligtalen kalles bær) er spiselige, men regnes gjerne ikke som spesielt attråverdige grunnet de bitre steinene i bærets kjerne. Bærets saft i seg selv er derimot søtlig.

Krekling (Empetrum nigrum) er vanlig i Norge.
Sørlig krekling (Empetrum rubrum) vokser i Chile, Andesfjellene og Tristan da Cunha.

I Norge er det to taksoner krekling (Empetrum nigrum) og fjellkrekling. Den første er mest utbredt. Den vokser også på den danske øyen Fanø samt over hele Island. I Nord-Norge er bærene til krekling kjent som krøkebær eller krykkjebær.

I nord har inuiter og samer brukt krekling som et viktig tilskudd av C-vitamin til kosten i århundrer. Dena'ina-folket i Alaska høster og lagrer dem som vinterforråd. Amerikanske indianere har tilsvarende blandet dem med blåbær.

Arten Empetrum rubrum er utbredt i tempererte strøk på den sørlige halvkule. DNA-sekvensering viser at krekling har spredt seg til den sørlige havkule relativt nylig, i midten av pleistocen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Empetrum – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Empetrum – detaljert artsinformasjon