Kreklingslekta
| Kreklingslekta | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Empetrum L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | kreklingslekta |
| Hører til: | lyngfamilien, Ericales, Asteridae |
| Antall arter: | 2 |
| Habitat: | terrestrisk; tundra og granskog |
| Utbredelse: | hovedsakelig på den nordlige halvkule i tempererte til subarktiske soner, men også i Andes og Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren |
| Arter: |
|
Kreklingslekta (Empetrum) er en liten slekt med eviggrønne planter i lyngfamilien. De trives typisk i myrområder, hedemark, høyfjell og i furuskog. Fruktene (som i dagligtalen kalles bær) er spiselige, men regnes gjerne ikke som spesielt attråverdige grunnet de bitre steinene i bærets kjerne. Bærets saft i seg selv er derimot søtlig.
I Norge er det to taksoner krekling (Empetrum nigrum) og fjellkrekling. Den første er mest utbredt. Den vokser også på den danske øyen Fanø samt over hele Island. I Nord-Norge er bærene til krekling kjent som krøkebær eller krykkjebær.
I nord har inuiter og samer brukt krekling som et viktig tilskudd av C-vitamin til kosten i århundrer. Dena'ina-folket i Alaska høster og lagrer dem som vinterforråd. Amerikanske indianere har tilsvarende blandet dem med blåbær.
Arten Empetrum rubrum er utbredt i tempererte strøk på den sørlige halvkule. DNA-sekvensering viser at krekling har spredt seg til den sørlige havkule relativt nylig, i midten av pleistocen.[1]
Referanser [rediger]
- ^ M. Popp, V. Mirré og C. Brochmann (2011): «A single Mid-Pleistocene long-distance dispersal by a bird can explain the extreme bipolar disjunction in crowberries (Empetrum)» – Proc. Natl. Acad. Sci. USA, bind 108, nr. 16, s. 6520–6525.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Empetrum – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Empetrum – detaljert artsinformasjon |
