Magekreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Magekreft er kreft i magesekken. I 2005 fikk 515 kvinner og menn i Norge kreft i magesekken. Flere menn enn kvinner blir rammet. (Kreftregisteret 2005)

Magesekken er bygd opp av kraftige muskler, og på innsiden er den kledd med slimhinner. Spiserøret fører ned i magesekken og videre fra magesekken går tolvfingertarmen. Magesekken produserer cirka to liter magesaft hver dag. Denne væsken hjelper til å bryte ned maten vi spiser.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt ikke dokumentert sikre årsaker til utvikling av kreft i magesekken. Trolig er kostholdet den viktigste årsaken. Man regner med at et høyt forbruk av saltet og/eller røkt mat, både kjøtt og fisk, og et samtidig lavt inntak av A og C vitamin kan øke risikoen for kreft i magesekken. Gjentatte infeksjoner med bakterien Helicobacter pylori ser ut til å påvirke utvikling av magesekkreft. I tillegg er røyking en disponerende faktor.

Tidligere magesår med påfølgende operasjon (reseksjon) kan være en risikofaktor for kreftutvikling flere år etter inngrepet. Nitrosaminer, som kan dannes fra det kjemiske stoffet nitrat i matvarer og drikkevann, er også med på øke risikoen for denne type kreft.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer på kreft i magesekken varierer noe avhengig av hvor i magesekken kreftsvulsten er lokalisert. Forøvrig kan pasienten være symptomfri i tidlige stadier.

De vanligste symptomer er:

Noen kan ha smerter, kvalme og kaste opp etter måltider. Mange av disse symptomene sees også ved andre sykdommer.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Inntil 1988 var kreft i magesekken den hyppigste årsak til kreftdødsfall på verdensbasis. De siste 50 årene har det i hele den vestlige verden vært en jevn reduksjon av både dødsfall og forekomst av kreftsvulster i magesekken.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Kirurgi er den vanligste behandlingsform for kreft i magesekken. For håp om varig helbredelse av magesekkreft må denne kunne opereres slik at det ikke er gjenværende svulstvev etter inngrepet. Det er ulike måter å operere magesekkreft på avhengig av hvor svulsten er lokalisert. Man kan operere bort bare svulsten eller fjerne hele magesekken.

Etter operasjonen, hvor deler, eller hele magesekken er fjernet, er det påkrevet å endre spisevaner til mindre og hyppigere måltider. Pasienten skal ha B12-injeksjoner (B-vitamin) hver 3. mnd og ha daglig tilskudd av jern. Noen vil ha behov for tilskudd av pankreas enzymer som hjelper til med nedbrytning av maten i tarmen. Dersom milten blir fjernet, vil pasienten være mer utsatt for å få infeksjoner. Dette vil bli fulgt opp med vaksine noen uker etter operasjonen, samt kontroller for å måle antistoffnivået i forhold til evt. behov for flere vaksiner.

Cellegift alene har begrenset effekt på kreft i magesekken. Derimot kan cellegift behandling i forkant av operasjon øke sjansen for gode resultat der svulsten i utgangspunktet ikke lar seg operere. Målet er å få svulsten til å skrumpe slik at operasjon likevel er mulig.

Strålebehandling gis ikke mot magesekken fordi den først er effektiv mot sykdommen ved så høy stråledose at pasienten ikke ville tåle behandlingen pga bivirkninger. Strålebehandling kan gis som smertebehandling ved eks. spredning til skjelettet.

Referanser/eksterne lenker[rediger | rediger kilde]