Hudkreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hudkreft er en betegnelse for ondartete hudforandringer. Den vanligste formen er basalcellekreft (basaliom), av disse blir 6 000-8 000 tilfeller registrert hvert år i Norge. Begrepet hudkreft brukes også om et malignt melanom (føflekkreft).

Basalcellekarsinom[rediger | rediger kilde]

Basalcellekarsinom eller basaliom er den mest vanlige hudkreftformen og har svært god prognose. Den betegnes som semi-malign (delvis ondartet), som betyr at den kan være invasiv og spre seg til lokalt vev, men at den ikke sprer seg til andre deler av kroppen gjennom blod og lymfe. BCC (Basalcellekarcinom) rammer oftest de med blek hud og er også dokumentert arvelig. Typiske årsaker til utbrudd er overdreven soling og opphold i høyere områder der solen er kraftigere. BCC er blant mange en misforstått godartet tumor som ikke kan være livstruende. BCC defineres i ulike typer der enkelte er veldig infiltrative og invaderer nærliggende hud og ben ganske hurtig. Dette er typer som tar mange menneskeliv hvert år. BCC kan ramme alle deler av kroppen, men er mest vanlig å finne i ansiktet, hals, nakke og andre områder som er oftest eksponert for sol. [1]

Basalcellekreft kan blant annet behandles fotodynamisk (PDT). Dette er en behandlingsform som gir gode estetiske resultater, og ikke involverer kirurgi. Føflekkreft av ulike typer behandles også ved å fjerne kreftcellene kirurgisk, men dette alene er ikke tilstrekkelig ved melanomer som har spredd seg til andre organer.

Plateepitelkarsinom[rediger | rediger kilde]

SCC (Squamous cell carcinoma) er en vanlig type hudkreft. Den utvikles fra plateepitel celler, flate celler som lager det ytterste laget i huden eller overhuden(epidermis).

SCC ligner veldig på BCC i utseendet og lokalisasjon. Den finnes oftest i ansiktet, nakke, lepper, ører men er også veldig vanlig på hånden og leggene. Årsakene til SCC er overdrevent soling, røyking(lepper og munn), men kan også utvikles fra godartete tumorer som Leukoplakia, Actinic keratosis, Keratoacanthoma. SCC har dårligere prognose enn BCC, men er likevel karaktisert som en mild kreftform som bare ved enkelte tilfeller sprer seg (Metastaser) til andre deler av kroppen.

Behandling av SCC er ofte kirurgisk fjerning av kreften, men også stråling er ofte brukt.

Føflekk-kreft[rediger | rediger kilde]

Føflekk-kreft eller malignt melanom (MM) er den farligste og hissigste formen av alle hudkrefttyper. Den forårsakes av ukontrollert vekst av pigmentceller, kalt melanocytter. Melanocytter er celler som finnes mellom overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis) og produserer melanin, som er fargepigmentene i huden. Føflekker eller nevi er akkumulering av mange melanocytter i huden. Disse danner brune flekker eller områder. Ved soling kan vi også se at huden forandrer farge pga økt pigmentering for å skape beskyttelse mot strålingen.

Malignt melanom er en farlig form for kreft siden den har et stort potesial for spredning til andre andre organera allerede før man får diagnostisert sykdommen. MM deles inn i 4 ulike grupper, etter hvordan de vokser og hvor vanlige de er.

'Malignt melanom fra fregne. Utgjør 5% av alle maligne melanomer, og er ofte resultat av en ondartet forandring av en pigmentflekk (fregne) på solskadet hud. Det kan ta opp mot 10-20 år før den utvikler seg til en ondartet kreft. LMM rammer oftest eldre mennesker og er et resultat av lang tids soling. Heldigvis er prognosen veldig god da kreftcellene vokser horisontalt (radial vekst) og ikke vertikalt inn i huden. Den er en saktevoksende svulst, men når den når lærhuden (dermis) vil den ha like stor sjanse for å spre seg (metastasere) som andre former. Det er usikkert hvor hyppig denne formen forekommert. Mange nye forskningsresultater viser at LMM står for 30-40% av alle MM, og er på sterk fremmarsj.

'Melanom utgått fra hender og føtter (akralt melanom fra fregne). Utgjør 10% av alle melanomer og er den mest vanlige formen hos fargede mennesker. Rammer håndflater, fotsåle, fingre og tær. Ligner veldig på LMM, men vokser dypere.

Overflatisk spredende melanom: (Superficial spreading melanoma): Dette er den mest vanlige formen og utgjør 70% av MM.

Nodulært melanom: Utgjør 15% av alle typer MM og er forskjellig fra LMM og SSM fordi den vokser vertikalt inn i huden og sprer seg raskt til andre deler av kroppen. Veldig vanlig hos mørkhudete mennesker.

Risikofaktorer[rediger | rediger kilde]

De viktigste risikofaktorene for utvikling av føflekkreft er:

  • forekomst av ondartet føflekksvulst i familien
  • uregelmessige brune føflekker
  • en hudtype som lett brennes av solen og som blir lite eller har vanskelig for å bli brun
  • over 100 – 200 brune føflekker
  • medfødte brune føflekker over 2 cm i voksen alder
  • solforbrenning før 15-årsalder

En dansk studie som ble publisert i januar 2012 har for første gang belyst at det også en synergisk sammenheng mellom HT og hudkreft. Studien påviser at risiko for basalcellekreft øker med 15% og for platecellekreft med 35% blant brukere av legemidler med østrogen per femårsperiode. Man antar dette skyldes at østrogensubstansene forsterker de negative effektene av UV-stråling. Resultatene bygger på data for 29 875 danske kvinner.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Basaliom». dermnetnz.org/lesions/basal-cell-carcinoma.html. Besøkt 25. august 2010. 
  2. ^ Fatima Birch-Johansen & al: Does hormone replacement therapy and use of oral contraceptives increase the risk of non-melanoma skin cancer? Cancer Causes and Control (4 January 2012), pp. 1-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]