Urinveiskreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Urinveiskreft eller blærekreft er den femte mest vanlige kreftformen i Norge. Årlig rammes cirka 1100 mennesker. Tre av fire som rammes er menn, og røykere er spesielt utsatt. Arbeidstakere som har vært utsatt for aromatiske aminer har også økt risiko for å utvikle denne kreftformen.

[rediger] Symptomer

Blod i urinen er det vanligste tegnet på blærekreft.
Hyppig vannlatingstrang og eventuelt lette smerter eller svie ved vannlatingen.
Trykk eller lette smerter over eller bak skambenet

Selv om disse symptomene ikke nødvendigvis har sammenheng meg blærekreft, er det viktig å oppsøke lege for å få en vurdering.

[rediger] Omfang

Blærekreft rammer oftest mennesker over 50 år. Sykdommen forekommer ti ganger så ofte i Vest-Europa og Nord-Amerika som i Øst-Europa og Asia, og hyppigst hos hvite menn.

[rediger] Undersøkelsesmetoder

Urinprøver fra pasientene undersøkes for å finne kreftceller (mikroskopisk undersøkelse. Mye blod i urinen kan dog forhindre at man oppdager kreftcellene. Det er også lansert en rekke laboratorietester av urin for å finne kreft, men disse regnes ennå ikke for å være pålitelige nok,

Cystoskopi er en undersøkelse av blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i urinrøret, fører legen et tynt rør gjennom urinrøret inn til urinblæren. Gjennom dette røret føres deretter en kikkert med hvitt lys slik at legen kan se om det finnes svulster på innsiden av blæren. Legen kan ogå ta prøver fra svulstene.

Blålysmetoden er basert på cystoskopi, men før undersøkelsen skylles blæren med et legemiddel. Deretter gjennomfører legen en cystoskopi med både hvitt og blått lys. Eventuelle svulster lyser da klart røde, mot en blå bakgrunn. Metoden gjør det enklere for legen å se alle svulstene i blæren, sammenlignet med tradisjonell cystoskopi. Det blir da enklere å fjerne alle svulstene. Blålysmetoden brukes i en del tilfeller av overfladisk blærekreft.

[rediger] Behandling

Behandlingen vil for det første avhenge av i hvilket stadium sykdommen oppdages, celletype og dessuten av det individuelle sykdomsforløpet hos den enkelte pasient. Generelt kan man si at hvis kreften oppdages mens den ennå er begrenset til blæren, er utsiktene til å bli helt frisk meget gode. Desto mer kreften har spredd seg til omliggende organer, jo dårligere blir utsiktene til helbredelse

Det går et skille mellom helbredende (kurativ) og lindrende (palliativ) behandling. Helbredende behandling innebærer at kirurgen fjerner alt svulstvev fullstendig, eller at alle svulstceller drepes ved strålebehandling. Dette er først og fremst aktuelt når sykdommen er begrenset til selve blæren.

Ved blærekreft er det flere behandlingsformer som er aktuelle: Kirurgi, laserbehandling, stråleterapi og cellegift i tillegg til BCG-behandling ved overfladisk blærekreft.