Ragnhildsholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene av borgen på Ragnhildsholmen

Ragnhildsholmen er en holme i Nordre älv, en arm av Göta älv, like overfor det gamle Konghelle. Her bygde den norske kongen Håkon IV Håkonsson1200-tallet en borg, som var den viktigste norske festningen i dette området.

Hertug Erik overtok Ragnhildsholmen, Konghelle og en del av landet rundt av kong Håkon V i 1304. I maktkampene i de følgende årene ble forholdet mellom hertugen og kong Håkon verre. I 1308 forsøkte kongen å innta borgen, men uten å lykkes. Han valgte isteden å anlegge en egen borg, Båhus festning, et par kilometer oppstrøms. Hertugen oppga borgen i 1309, og tok den tilbake i 1310, men etter freden i Oslo måtte han levere den tilbake igjen, i 1312-15. Rett etter dette ble borgen ødelagt i brann, og mesteparten av murene ble brutt ned for å brukes som bygningsstein på Båhus. Ragnhildholmen fikk altså en brukstid på mindre enn 100 år.

I 1881-82 gjorde byråchef Wilhelm Berg en undersøkelse av murene. Det ble funnet mange mynter, våpen og draktutstyr, husgeråd, redskap og verktøy.

Borgen bestod av en hovedmur som omsluttet en firkantet borggård. Inntil muren lå bygninger for forråd og innkvartering. På østsiden var et kraftig firkantet tårn, og på sørsiden et utenverk som beskyttelse for porten. Hele anlegget var omsluttet av voller og graver. På nordsiden var elven, og rundt på sørsiden var sump og våtmark.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ragnhildsholmen – bilder, video eller lyd