Ragnhildsholmen
| Ragnhildsholmen | |||
|---|---|---|---|
 Ruinene av borgen på Ragnhildsholmen | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Göteborg kommune[1] | ||
| Kart | |||
 Ragnhildsholmen 57°50′42″N 11°56′23″Ø | |||
Ragnhildsholmen er en holme i Nordre älv, en arm av Göta älv, like overfor det gamle Konghelle. Her bygde den norske kongen Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet en steinborg, nevnt første gang i 1257. Ragnhildarholm var den viktigste norske festningen i dette området, og blant de første i Norden hvor det er brukt teglstein. Borgen ble brukt som fengsel, og i 1302 satt tidligere kansler Bjarne Lodinsson fengslet her.
Flyktninger på Ragnhildsholmen[rediger | rediger kilde]
Kongene satt ikke lenge på Ragnhildsholmen av gangen, men flere ganger ble den brukt av stormenn på flukt fra nabolandene.
I 1275 kom svenske kong Valdemar Birgersson og dronning Sofia Eriksdatter og søkte tilflukt på Ragnhildsholmen med sønnen Erik. De ble her til året etter, da kong Magnus Lagabøte kalte ut leidangen og dro via Ragnhildsholmen opp Göta älv for å sette den nye kongen Magnus Ladulås i stevne ved Horsaberg (trolig nær Lödöse) og få brødrene forlikt.[2]
Fredløse danske stormenn i kretsen rundt grev Jakob av Halland fikk tilhold på borgen fra 1287.[3] De brukt den som base for raid mot Danmark til de fikk etablert seg på Hjelm og Hunehals.
Ragnhildsholmen under Den svenske brødrestriden[rediger | rediger kilde]
I 1304 overtok den svenske Hertug Erik Ragnhildsholmen, Konghelle og en del av landet rundt av sin framtidige svigerfar, norske kong Håkon V. I maktkampene i de følgende årene ble forholdet mellom hertugen og kong Håkon verre. I 1308 forsøkte kongen å innta borgen, men uten å lykkes. Han valgte isteden å anlegge en egen borg, Båhus festning, omkring fire kilometer oppstrøms.
Hertug Eriks borgfogd, norske Tord «Unge» Torleivsson, oppga borgen til kong Håkon i 1309. Han fortsatte som borgfogd i kongens tjeneste, og vinteren 1909–10 så han seg nødt til å overgi den igjen til hertug Erik etter at elva var fryst over. Etter freden i Oslo måtte hertugen levere den tilbake igjen, i 1312-15. Rett etter dette ble borgen ødelagt i brann, og mesteparten av murene ble brutt ned for å brukes som bygningsstein på Båhus. Ragnhildsholmen fikk altså en brukstid på bare omkring 60 år.
Utgravninger[rediger | rediger kilde]
I 1881-82 gjorde byråchef Wilhelm Berg en undersøkelse av murene. Berg avdekket murer som enkelte steder fremdeles var over tre meter høye og flere intakte hvelvformede dør- og vindusåpninger. De fleste åpninger var gjenmurte med teglstein som Berg lot dumpe utafor borgen. Det ble funnet mange mynter, våpen og draktutstyr, husgeråd, redskap og verktøy. Wilhelm Berg undersøkte også den tidligere norske borgen Dyngehus.[4]
I ti-årene etter utgravningen ble borgruinen igjen brukt som steinbrudd, og forfalt raskt. I 1930 ble det besluttet å restaurere murene, og en del steder ble de også påbygd i høyden. Den eneste nåværende teglmuren inni borgen ble oppført i 1931 av middelaldersk teglstein.
Borgen bestod av en tilnærmet rektangulær ringmur på omkring 36 x 40 meter som omsluttet en borggård. På innsiden av muren lå bygninger for forråd og innkvartering. På utsiden av ringmuren mot nordøst var et kraftig, tilnærmet rektangulært tårn på 18 x 11 meter, og i sørøst et utenverk som beskyttelse for porten. Ringmuren og murene i hovedtårnet var 2,65 meter tjukke, og området dekket ti sammen omkring 1500 kvadratmeter. Hovedport mot nordvest og sortiport mot sørvest var gjenmurte, og Berg tolket portåpningen mot sørøst med tilhørende utenverk som en seinere byggefase. Utvidelsene er tilskrevet hertug Erik,[5] men kan også være utført tidligere.
Hele anlegget var omsluttet av voller og graver. På nordsiden er elvas hovedløp, og på sørsiden er holmen i dag knyttet til øya Hisingen via sump og våtmark.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-fornmin&srlanguage=sv&srid=10160503830001; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 24. april 2017.
- ^ Norske kongeborger. Gyldendal. 1951. s. 251f.
- ^ Lindeblom & Nilsen 2005: 5.
- ^ Berg 1883.
- ^ Sommerschield 1905: 27.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «L1968:7206 Borg». Riksantikvarieämbetet. Besøkt 12. februar 2024.
- Andersson, Hans (1981). Rapport: Medeltidsstaden 29: Den tidiga urbaniseringsprocessen konsekvenser för nutida planering. Kungahälla. Stockholm: Riksantikvarieämbetet och statens historiska museer.
- Berg, Wilhelm, «Slottsruinen på Ragnhildsholmen». Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen och historia. Bd 2, H. 4, 1883, s. 3—132, 2 kart, 3 pl.
- Lindeblom, Linda & Andrine Nilsen. «Borgen på Ragnhildsholmen. En inmätning» (PDF). Rapport. Magisterprojekt. Institutionen för Arkeologi. Göteborgs Universitet. 2005. Besøkt 12. februar 2024.
- Sommerschield, P. (1905). Historiske skildringer fra Baahuslen (Viken). Stenersen. s. 24ff.
- Kart over Ragnhildsholmen borg etter Berg 1883.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ragnhildsholmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ragnhildsholmen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
