Inge Bårdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Inge II
Konge av Norge
Navn: Inge Bårdsson
Regjeringstid: 12041217
Født: 1185
Død: 1217
Foreldre: Bård Guttormsson og
Cecilia Sigurdsdatter, datter av Sigurd Munn

Inge II Bårdsson (født 1185, død 1217) var en norsk konge. Han var sønn av Sverre Sigurdssons søster Cecilia og høyadelsmannen Bård Guttormsson av Reinsætten. Hans halvbror var Skule Bårdsson som ble Norges første hertug. Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204.

Han hadde kongesete i Trondheim, og hadde også herredømme over store deler av vestkysten. Borgerkrigsperioden i norsk historie varte fra 1130 til 1240.

Han kjempet mot baglerne frem til 1208, da det kom til forlik mellom ham og baglerkongen Filippus Simonsson, som fikk styre over Viken. Forliket fant sted på Kvitsøy i Rogaland og ble kjent som «Kvitsøyforliket». Konfliktene mellom baglere og birkebeinere tok slutt da både Inge og Filippus døde i 1217. Etterfølgeren, Håkon IV Håkonsson, ble anerkjent av både baglere og birkebeinere. Inge er gravlagt i Nidarosdomen i Trondheim.


Forgjenger:
 Håkon III 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Håkon IV 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Inge Bårdsson – stamtavle i tre generasjoner
Inge Bårdsson Far:
Bård Guttormsson
Farfar:
Guttorm Åsulvsson
Farfars far:
Åsolv Skulesson
Farfars mor:
Tora Skoftesdatter
Farmor:
Sigrid Torkjellsdatter
Farmors far:
Torkjell på Fugl
Farmors mor:
Hallkatla Sveinsdatter
Mor:
Cecilia Sigurdsdatter
Morfar:
Sigurd II Munn
Morfars far:
Harald IV Gille
Morfars mor:
Tora Guttormsdatter
Mormor:
Gunhild?
Mormors far:
(?)
Mormors mor:
(?)